Rosenborgs spillerlogistikk – tid for ettertanke?

På plass: Åge Hareide møtte pressen på Lerkendal onsdag ettermiddag. Til venstre styreleder Ivar Koteng. Til høyre sportslig leder Mikael Dorsin.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Saken oppdateres.

De nylig publiserte skattelistene viser at Rosenborg har Norges suverent høyest gasjerte spillerstall. Ja, tallene er høyere på grunn av bonuser for e-cup, men det er godt kjent at grunnlønningene i klubben er gode. Nå uttrykker sportslig leder Mikael Dorsin sin intensjon om å hente årets spiller i serien, danske Philip Zinckernagel fra seriemester Bodø/Glimt. Dette mener jeg er et godt tidspunkt for å revurdere spillerlogistikken.

LES OGSÅ: Takk, Tore!

Temaet kan diskuteres, men den spilleren som har vært best for RBK i år er antakelig Kristoffer Zachariassen. Han er anvendelig i flere ulike roller, men best som indreløper med boks-til-boks som arbeidsplass, målfarlig med intet mindre enn 12 scoringer i serien i år. Kanskje på høyde med de beste spillerne i samme rolle fra 90-tallets RBK, som Roar Strand og Trond Egil Soltvedt. Zachariassen ble kjøpt fra Sarpsborg som 25-åring i fjor, angivelig for en kjøpesum på rundt ti millioner kroner.

Problemet er ikke at Kristoffer Zachariassen er en god fotballspiller.

Problemet er at selv en amatør som meg kunne se at han var en god fotballspiller før han ble kjøpt.

LES OGSÅ: Jeg kan bekrefte er at jeg ikke har ti millioner i lønn

Det uroer meg hvis RBKs svar på dette er «kast ut pengesekken som agn for den beste spilleren deres», skriver Bjørn Lyngen .  Foto: Kim Nygård

Jeg innser at jeg har påtatt meg en vanskelig oppgave her, nemlig å kritisere RBKs spillerlogistikk med et eksempel på en tilsynelatende dundrende suksess for denne logistikken. Imidlertid ber jeg leseren dvele litt ved detaljene rundt overgangen: Man kjøper en 25-åring, det er godt dokumentert at utviklingspotensialet er begrenset etter denne alderen for en fotballspiller, og man slår til når prisen på spilleren antakelig er den høyeste i hele hans karriere. Kontrakten løper til spilleren er nærmere 30 år gammel, og på dette tidspunktet er det usannsynlig å kunne selge for stort mer enn en symbolsk sum. Zachariassen var imidlertid etablert som en av eliteseriens beste midtbanespillere i Sarpsborg, og man visste altså hva man fikk da han ble kjøpt.

Denne strategien ser det nå ut til at man har tenkt å kopiere med Philip Zinckernagel. Han er 26 år, nybakt seriemester og suveren assist- og poengkonge i eliteserien. Altså den typen spiller som omtrent kan diktere sine egne økonomiske betingelser hvis man ønsker å hente ham. Igjen helt åpenbart en glimrende spiller, men igjen dermed en spiller som selv en enkel fotballsjel som meg kan erkjenne kvaliteten til.

Spørsmålet hele Fotball-Norge nå stiller seg er «hvordan kan vi tette gapet opp til Bodø/Glimt?». Det uroer meg hvis RBKs svar på dette er «kast ut pengesekken som agn for den beste spilleren deres».

De to siste års seriemestre, Molde og Bodø/Glimt, har strategier for overgangsmarkedet som skiller seg markant fra RBK sin. Molde henter unge profiler fra konkurrentene, og har satt sammen et lag med ferdigheter som står seg godt selv på europeisk nivå. Glimt henter benkeslitere og spillere som har blitt brukt feil av sine tidligere klubber, og blåser all motstand av banen. RBK henter eldre, tregere og dyrere spillere. Vi får høre at RBK ikke «har råd» til å bruke tid på å utvikle spillere, fordi spillerne må prestere fra dag én. Siden andre klubber har større suksess med avvikende filosofi tror jeg vi tåler å revidere den innstillingen.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no!

Resten av Fotball-Norge ser fortsatt ut til å leve i den oppfatning at 90-tallets RBK var suksessrikt fordi man kjøpte alle de beste spillerne til konkurrentene. Dette er faktuelt feil og lett etterprøvbart. Ståle Solbakken spilte aldri i RBK. Ikke Erik Mykland, Tore André Flo eller Torgeir Bjarmann heller. Rett nok kjøpte RBK gode spillere, men dette var spillere under utvikling som tok det neste steget i Trondheim. Et unntak var midtspissen Soltvedt, som man måtte hete Nils Arne Eggen for å se at egentlig var Norges beste indreløper i forkledning. Det kan faktisk innvendes at RBKs nedtur begynte rundt årtusenskiftet, da man begynte på strategien med å kjøpe «ferdigpakker».

LES OGSÅ: Kjære, stolte klubben vår: Er vi på ville veier?

Jeg ønsker meg et RBK som ikke kaster de store pengene etter profiler i eliteserien, men som identifiserer talentene og de misforståtte geniene, og henter dem på billigsalg. Dette krever imidlertid en erkjennelse fra klubben om at man ikke har vært gode nok på dette området, og det krever videre at man bruker penger på å hente den nødvendige kompetansen. Det er gode utsikter til at denne strategien kommer til å lønne seg temmelig kjapt.

Hvis man absolutt skal sende penger til Bodø, mener jeg man heller kan investere i en spion i byen som følger med på spillerne Kjetil Knutsen ønsker seg, og overbyr ham. (Det siste forslaget er ikke ment 100 prosent seriøst.)

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå