Feilinformasjon om karantene for fremmedarbeidere

Guro Angell Gimse og kollega Marit Holm-Lønset svarer på kritikken mot karanteneregler for fremmedarbeidere.  Foto: Sindre Vartdal

Saken oppdateres.

Norge har blant de laveste smittetallene og dødstall i Europa. Det er positivt. Det har vært mulig på grunn av innsats fra folk, og som følge av strenge regler for innreise og karantene. Norge har sammen med Finland hatt noen av de strengeste reglene for innreise i Europa.

LES OGSÅ: Utplasserer helsepersonell på Værnes og Storlien

Det er fra ulikt hold kommet uriktige opplysninger om hvordan fremmedarbeidere er håndtert i Norge med hensyn til smitte. Det er synd fordi det skaper unødvendig frykt og sinne hos folk. I Adresseavisen 5. januar skriver Knut Eriksen at hundrevis av fremmedarbeidere fra land med stor smitte i flere måneder har fått komme til Norge uten pålagt testing og karantene. Dette er direkte feil. I Aftenposten 5. januar måtte Eivor Evenrud fra Rødt dementere en tilsvarende uttalelse da hun hevdet at arbeidere fra Polen og Litauen slipper karantene.

Regjeringen har tatt risikoen for importsmitte på alvor. Alle som reiser fra røde land må i karantene ved ankomst Norge. De kan ikke jobbe før karantenen er over. Fra og med 2. januar må også alle teste seg innen 24 timer etter ankomst til Norge. Kravet om obligatorisk test kommer i tillegg til ordningene vi allerede har etablert med krav om negativ test før innreise, innreiseregistrering og karanteneplikt.

LES OGSÅ: Regjeringen innfører testplikt for reisende til Norge

Fortløpende i krisen har regjeringen måttet vurdere motstridende hensyn når ulike tiltak skal innføres for å begrense smitten. Dette kan være utfordrende. Å stenge grensen fullstendig for utenlandsk arbeidskraft hadde vært et alternativ, men det hadde gått kraftig utover industri og næringsliv. Denne pandemien er ikke bare en helsekrise, men også en sosial-, økonomiske- og finanskrise. Landbruk og sjømatnæring er avhengige av utenlandsk arbeidskraft i perioder.

Smittesituasjonen er avgjørende for tiltakene som settes inn. I sommer var smittetallene lave. I vektingen mellom smittevern og en industri i krise ble det da besluttet å innføre en alternativ karantene på strenge vilkår. Vi registrerer at enkelte har tolket dette som at det forelå karantenefritak. Det stemmer ikke. Alle arbeidstakere ble pålagt å ta to koronatester. Arbeiderne fikk gå på jobb etter å ha testet negativ på første test, men måtte i karantene på fritiden. Ved andre negative test, tatt tidligst dag fem, fikk disse også fritak fra fritidskarantene. Rapporter fra FHI viser at disse arbeidstakerne i liten grad smittet den alminnelige befolkningen i lokalsamfunnene. Dette unntaket bidro ikke vesentlig til den andre smittebølgen. Likevel utgjør arbeidsreisende en risiko, som regjeringen har satt inn tiltak mot.

Det er helt sikkert ting som kunne ha vært håndtert annerledes under pandemien, men beslutninger i kriser er basert på usikkert informasjonsgrunnlag, tidspress og store samfunnsmessige kostnader. Foreløpig kan det se ut til at mye er gjort riktig: Norge har langt færre døde og færre innlagt på sykehus enn våre naboland. Takket være trygg styring, en fantastisk dugnadsinnsats fra folk, helsepersonell, lærere, butikkansatte og andre har dette vært mulig.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå