Museumsledelsen må skynde seg langsomt

Nordenfjeldske kunstindustrimuseum er en nasjonalskatt og bør bevares, mener innleggsforfatteren.  Foto: Sindre Vartdal

Saken oppdateres.

I disse dager stenger Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum på ubestemt tid. Lekkasjer og fukt ble nylig avdekket og det er nødvendig å oppgradere bygningen. Men la oss håpe at man ikke bruker anledningen til å legge ned det unike museet for å integrere dette med øvrige samlinger under Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Det vil være historieløst og uheldig å radere ut en så god visningsarena. Nå må museumsledelsen skynde seg langsomt før de tar en drastisk beslutning.

LES OGSÅ: Foreslår 200 000 til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Kunstindustrimuseet er med sin samling og intime museumsbygning et av de beste i sitt slag i Norden. Plasseringen i Munkegata i nærheten av Domkirken og Torget er svært god. Dette gjør det attraktivt for tilreisende og innbyggere å besøke museet. Utstillingssalene og de faste rommene (van der Welde-rommet og Finn Juhl-rommet) fungerer godt. Arkitekturen bidrar til et fint samspill mellom temporære utstillinger og presentasjon av historiske verk og stilhistorie.

Objektsamlingen av design og kunsthåndverk er i beste divisjon. Legendariske Jens Thiis (1870-1942), senere leder av Nasjonalgalleriet, bygget opp deler av samlingen under sin direktørtid i Trondheim fra 1895 til 1908. Rundt århundreskiftet kjøpte han inn sentrale designobjekter i Art Nouveau-stil under reiser til Paris. Det berømte «van der Welde-rommet» med viktige jugend-verk er et resultat av Thiis sin evne til å fange opp utenlandske stilimpulser som ung kunsthistoriker. En anekdote forteller at han sendte innkjøpte møbler i store kasser hjem med skip. Styreformannen i Trondheim klarte ikke å håndtere alle kassene og telegraferte til Thiis: «Kom hjem, kom hjem!», Thiis svarte bare: «Send mer Penger, send mer Penger!».

Arkitekt Finn Juhl (1912–1989) ble i 1950 bedt av museet om å utføre et kontorinteriør. Rommet fra Scandinavian Design-perioden, viser på en fortettet måte hvorfor etterkrigsmodernismen med enkel form og svale tremøbler har appell. Interiøret med Juhl-møbler og andre design-objekt fra perioden er resultatet av en helhetlig tenkning fra den kjente danske arkitekt Juhls side. Rommet er spesielt og bør bevares i Munkegata. Her er det klar stilmessig sammenheng mellom rom og bygning. Et tungtveiende argument for å la museet bli værende i sin nåværende form etter rehabilitering.

LES OGSÅ: Tomtealternativer for det nye gigantmuseet for kunst- og design

I en lang periode fram til vår tid ble museet ledet av den djerve direktøren Jan-Lauritz Opstad (1950-2018). Under hans tid fra 1980 til 2013 fortsatte museet sin samtidsrettete profil, både i utstillinger og innkjøp. Takket være Opstad, har museet i dag en fin samling fra 1980-tallets postmodernisme, særlig den italienske designgruppen Memphis. Men også framtredende keramiske verk av europeiske, japanske og amerikanske leirekunstnere. Opstad fikk også i de store salene fram gode norske samtidskunstnere, blant dem Ellinor Flor og Edith Lundebrekke.

Til slutt bør Hannah Ryggen-salen nevnes. Med sin dempede lyssetting, fungerer rommet godt for å presentere Ryggen (1894–1970) og hennes sentrale verk. Rommet benyttes også som foredragssal. Arkitekt Herman Krag (1920–1982) sin museumsbygning fra 1968, har en stram elegant ytre form med valmtak, høye vinduer og vegger i ublendet teglstein. Krags bygning har også fin romvariasjon som gir en fortettet visningsarena for historie og samtid.

LES OGSÅ: Rapport bekrefter forfall: Stor brannfare i museum

Museet har gjennom lang tid blitt bygd opp og har oppnådd nasjonal status. Museet må ikke raderes ut. Med dagens teknologi bør det være mulig å løse ventilasjonsproblemer og klimatisering i eksisterende museumsbygning. Dette fikk man nylig til ved Nationalmuseum i Stockholm. Nå er det viktig at beslutningstakerne i administrasjonen og lokale politikere skynder seg langsomt og skaffer nødvendige penger til rehabilitering. Museet bør bli værende. Mange med meg ser fram til gjenåpning av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Munkegata.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook!

På forsiden nå