Bedre infrastruktur snur ikke utviklingen distriktene

Satsing på veiutbygging snur ikke utviklingen i distriktene, men forsterker veksten i og rundt byene, viser forskning. Her fra utbyggingen av nye E6 i Soknedal.  Foto: Statens vegvesen

Saken oppdateres.

Det er en utbredt oppfatning at vegprosjekter gir vekst og verdiskaping. En ny studie viser at slike virkninger oftest oppstår i befolkningstette områder hvor utviklingen allerede er positiv. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veger snur en negativ utvikling.

Les kommentaren: 244 millioner per kilometer. Er det verdt det?

Gode transportsystemer har sannsynligvis vært en viktig faktor for økt velstand i Norge. Men vil videre forbedring av transportsystemet gi tilsvarende virkninger? I en ny studie (Concept rapport 62/2020) har vi dokumentert ringvirkninger av et utvalg vegprosjekter. I studien så vi på virkninger på bedriftsetableringer, pendling, folkemengde og sysselsetting i eksisterende bedrifter for ti større vegprosjekter.

Økt bedriftsetablering etter forbedret veg? Vi fant økt bedriftsetableringer for tre av prosjektene, men også tegn på lavere bedriftsetablering. Det var krevende å finne klare sammenhenger, men de mest positive effektene var for kommuner i nærheten av større byer.

Flere pendlere etter forbedret veg? Vegprosjekter begrunnes ofte ut fra et ønske om mer pendling, gjerne over lange avstander. Men våre undersøkelser viser bare unntaksvis endringer i antall pendlere mellom kommuner. Det kan forklares med at arbeidsmarkedet er statisk, og at det tar lang tid før vi ser store bevegelser mellom ulike arbeidsmarkeder. I tillegg er over halvparten av prosjektene våre delvis finansiert med bompenger, noe som kan øke kostnaden ved pendling betydelig.

LES OGSÅ: Veiprising for alle biler er et fornuftig forslag

Tilflytning etter forbedret veg? Fire av prosjektene ser ut til å ha gitt tilflytting. De største virkningene ser vi for prosjekter nær byer eller regionale sentre. Men selv i slike områder er ikke resultatene entydige. Det ser også ut til at bedre veger kun fører til tilflytning i mindre kommuner som knyttes sammen med en større kommune. Vi fant også et eksempel hvor folketallet gikk ned. Vegprosjekter som knytter sammen befolkningssvake områder har ingen positiv effekt på bosetting.

Flere arbeidsplasser etter forbedret veg? Sysselsettingseffekter for eksisterende bedrifter var også krevende å finne, men enkeltkommuner i nærheten av større byer eller tettsteder har opplevd en viss økning i arbeidsplasser.

Vegprosjekter et potent virkemiddel? Studien ga altså ikke noe entydig svar på om vegprosjekter er et egnet virkemiddel for å oppfylle politiske målsettinger som økt regional integrasjon, næringsvekst i form av flere bedrifter og økt befolkning. Selv om virkningene i mange områder er positive, er det altså få holdepunkter for å si at veginvesteringer er et potent virkemiddel for å oppnå positive lokale virkninger. Det er heller ingen tegn på at bedre veger kan snu negative tendenser i befolkningsvake områder.

LES OGSÅ: Det store E6-løftet

Samfunnsvirkningene av bedre transportinfrastruktur er oftest beskjeden. Det kan skyldes at transportkostnader utgjør en liten andel av bedriftenes kostnader. I tillegg har andelen av husholdningenes utgift til transport gått ned de siste tiårene. Bedre veger har derfor rimeligvis en begrenset virkning på økonomisk aktivitet.



Positive virkninger for trafikantene. Men selv om endringene i lokal verdiskaping og vekst ofte er beskjeden, har prosjektene hatt positive effekter. Prosjektene har gitt kortere reisetid, bedre trafikksikkerhet og enklere reisehverdag for folk og næringsliv. Med andre ord: positive virkninger for trafikantene. Virkninger utover disse for lokal verdiskaping og vekst er derimot heller unntaket enn regelen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå