Tidenes mansplaining. Patriarken har talt

Innleggsforfatteren svarer på et innlegg fra Greiff Johansen som kritiserer influensere.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Du demonstrerer at du er en fyr som egentlig ikke er så interessert i kvinner, du Ørjan. Men belære oss, det skal du. «Ikke hør på influenserne da vennen. Du er fin nok som du er.» For deg er Sigrid Bonde Tusvik en influenser på linje med Berit Nordstrand og Funkygine. De er jo kvinner som stikker seg fram alle sammen. Så kommer du til slutt trekkende med den kvinneligste kvinnelige forfatteren du kan tenke deg, nemlig Vigdis Hjort. Les en bok av Vigdis Hjort i stedet, du. Det er som om jeg kan kjenne at du klapper meg på hodet. Jeg har absolutt ingenting imot Vigdis Hjorth, bare så det er sagt.

LES OGSÅ: Berit Nordstrand får kritikk for brudd på etiske regler for leger

Jeg er enig i at influenserne har altfor mye innflytelse. Det gjør meg matt. Jeg er irriterer meg over alle kvinnene der ute som gir influenserne legitimitet og makt ved å følge dem og dyrke dem i sosiale medier. Kvinner kan fint mislike andre kvinner. Det er misforstått feminisme å mase om at kvinner alltid skal støtte hverandre. Men å hente fram et forslitt uttrykk fra forrige århundre: «Kvinne er kvinne verst», det blir for dumt, mann.

Jeg henviser til og takker for Sylvi Dybviks innlegg «Når han hevder at kvinne er kvinne verst, bommer han stygt». Det burde være en kjent sak for deg, Ørjan, at ulike kjønnsrolleforventninger og usynlige maktstrukturer i samfunnet gir gutter og jenter ulike muligheter for utfoldelse. Jeg har lyst til å gi et eksempel fra eget liv som jeg mener belyser dette ganske bra: Jeg gikk på ungdomsskolen på slutten av 1990-tallet, og jeg husker at noen av guttene satt henslengt med beina på bordet i klasserommet og snakket høylytt om runking og porno. Jeg tenkte i mitt stille sinn på hvor urettferdig det var at guttene kunne drive på sånn. Tenk om vi jentene hadde snakket åpenlyst om onani?

En utenkelig tanke. Det hadde ikke passet seg. Vi hadde jo dessuten ikke sånne behov. Nei, fy skam. Det var ingen som snakket med oss om at vi hadde en seksualitet. Helsesøster samlet oss for å ha en leksjon om mensen og hygiene. Vi måtte passe på å holde oss rene. Nettopp her passer det å vende tilbake til Sigrid Bonde Tusvik. Det koker inni meg når du avskriver henne, og nevner henne i samme åndedrag som andre liksomfeminister. Rent komisk blir det når du bruker hersketeknikk ved å beskylde henne for å bruke hersketeknikk og latterliggjøring.

Sigrid Bonde Tusvik er komiker. Det er jobben hennes å være morsom og latterliggjøre folk, men hun skriver også seriøse kronikker om sentrale likestillingsspørsmål. Hun er en sterk, kunnskapsrik og uredd kvinne som opptrer på flere plattformer og bruker sin innflytelse til å snakke om feminisme og skape et større handlingsrom for kvinner. Det du ikke har skjønt, er at det er en ubalanse i regnskapet som vi trenger å rette opp i. En kan godt sammenligne det med kjønnskvotering.

Vi trenger kvinner som er frekke og slemme, og ikke minst rasende. Kvinner som gir faen i å være attraktive for menn. Vi trenger kvinner som snakker ubeskjemmet om egen onani og seksualitet, som snakker om bæsj, hemoroider, dårlig ånde, og rumpehull ødelagt under fødsel. Vi trenger kvinner som gir oss større handlingsrom ved å bryte ut av innebygde forestillinger om hva jenter og kvinner kan si og hvordan de skal oppføre seg. Det er derfor Tusvik og Tønne er blant Norges mest populære podkaster. Den har truffet oss. Det føles frigjørende å høre på, på en måte som kanskje ikke er mulig å forstå for en mann. Sigrid Bonde Tusvik og makker Lisa Tønne er to av våre viktigste feministiske stemmer. Ikke snakk til meg om hva feminisme er, takk.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook!

På forsiden nå