Trønderske bedrifter må få ut fingern

Innleggsforfatteren mener årsaken til at trønderske stundenter forsvinner ut av regionen etter utdanning, er at trønderske bedrifter ligger på latsida.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Mens trege trønderske bedrifter sitter i godstolen, henter selskaper fra hovedkontorstaden Oslo opp de beste hodene rett under våre barter. Trøndelag har over 40 000 studenter under utdanning hvert år. Med sterke utdanningsinstitusjoner som NTNU, BI, Universitet i Nord og flere har vi en unik fagkompetanse i regionen vår. Problemet er at vi sliter med å holde igjen denne kompetansen fordi studentene snappes opp av bedrifter utenfor vår region.

LES OGSÅ: Frykter studentflukt

Kandidatundersøkelsen fra NTNU 2019 viser at de fleste studenter flytter til Oslo etter endt studier. Åtte prosent av kandidatene som studerte i Trondheim bodde i Oslo før studiene. I 2019 jobber 25 prosent av kandidatene i Oslo. Flere studenter jeg har snakket med har lite innsikt i hvilke bedrifter som finnes i Trøndelag og hvilke muligheter vårt næringsliv kan tilby. Dette sier meg at vi gjør noe riv ruskende galt.

Trøndelag har et godt sammensatt næringsliv som består av både kunnskapsarbeidere og fagarbeidere. Vi er unikt posisjonert når det gjelder utvikling av ny teknologi med et stort universitetsmiljø og flere teknologibedrifter, både norske og utenlandske. Vår region har også en maritim næring som står for stor del av verdiskapingen, hvor eksempelvis fisk utgjør 2/3 av vår vareeksport (statistikk fra Trøndelag fylkeskommune).

Trøndelag er en av Norges største matregioner og har rundt 20 prosent av Norges landbruksproduksjon (kilde Regjeringen 2017). Trondheim og andre større tettsteder har unike miljøer som ønsker å støtte opp om de som vil etablere sin egen bedrift, og dette gjør regionen til et godt egnet sted for nyetableringer. Så hvorfor klarer vi ikke å lokke flere til å bli trøndere etter studiene?

LES OGSÅ: Myten om teknologihovedstaden

Jeg mener årsaken til problemet er at trønderske bedrifter ligger på latsida. De er ikke synlig nok der kompetansen befinner seg, og er ikke tidlig nok ute når det skal rekrutteres. De beste kandidatene for en stilling blir ansatt over ett år før de er ferdig utdannet. Bedrifter fra andre deler av landet betaler i dyre dommer for å komme på NTNU og gir studentene gaver herfra og til månen for å lokke de beste hodene. Ikke nok med det, de bedriftene som faktisk har en avdeling i Trondheim eller Trøndelag, velger å underselge det.

For hvordan klarer vi å styrke den trønderske verdiskapningen om inntrykket er at de beste jobbene kun finnes i Oslo? Jeg har selv erfaring med besøk på bedriftsstand på næringslivsdagene på NTNU hvor den potensielle arbeidsgiveren jeg møtte på standen kom fra Oslo. Da jeg spurte om muligheter i Trondheim, hadde de lite interesse av å fortelle om den muligheten, selv om jeg visste at selskapet også hadde kontor i Trondheim.

LES OGSÅ: Den store hjerneflukten

Og kanskje er det ikke bare trønderske bedrifter som ligger på latsiden. Universitetene tilrettelegger ikke godt nok for samarbeid med lokale og regionale bedrifter. NTNUs kandidatundersøkelse viser at kun 2 av 10 bachelor og masterstudenter samarbeider med næringslivet i deres hovedoppgave. Etter all sannsynlighet er flere av disse bedrifter fra andre deler av landet enn Trøndelag. Studenter savner tettere dialog med næringslivet og dette trekkes frem som et av hovedpunktene til forbedring i kandidatundersøkelsen. Utdanning handler ikke bare om fagkompetanse, det handler også om dannelse, det å gi mennesker verktøy og kunnskap til å kunne møte verden på en god måte.

En annen ting som forsterker problemet ytterligere, er linjeforeningene og hvordan de er kjøpt og betalt av store selskaper. Mange av linjeforeningene på universitetet har samarbeidspartnere som har hovedvirksomhet i Oslo, og dermed øker sjansen for at kompetansen igjen havner der. Jeg skulle ønske linjeforeningene hadde sett verdien av å ha flere lokale partnere. Dersom vi skal sørge for at Trondheim er en bra by å studere i, trenger vi også et godt næringsliv. Vi er gjensidig avhengige av hverandre for å ha best mulig tilbud til alle, og det bør være i linjeforeningers interesse og også styrke vårt næringsliv her i regionen.

Vi trenger et godt næringsliv i Trøndelag, og for å oppnå dette må dyktige mennesker forbli trøndere. For å kunne bygge et sterkt næringsliv, godt utdanningstilbud, forskning som kan endre verden og en attraktiv by, må vi alle trekke i samme retning. Vi er gjensidig avhengige av hverandre for å skape en attraktiv region med muligheter for alle. Trønderske bedrifter må være tidligere ute og tørre å synliggjøre seg selv mer for å vise de nyutdannede at det finnes gode muligheter for arbeid og faglig vekst.

Linjeforeningene må synliggjøre det lokale, som jo tross alt står for alle tilbud de ellers nyter godt av. Universitetet må koble seg mer på næringslivet og sørge for at studenter har nettverk allerede før de er ferdige på skolebenken. Jeg er klar over at det kjøres ulike trainee-programmer og at det eksisterer flere portaler for å koble studenter og regionalt næringsliv. Men dersom vi ser på tallene slik de er nå, så er det grunnlag for å konkludere med at vi så langt ikke har lyktes.

Også var det sånne som meg da, hva kan jeg gjøre? Jeg skal sørge for at de bedriftene jeg snakker med blir dratt ut av «træge trønder-mentaliteten» og kommer på banen tidligere. Vi må tørre å vise frem hva vi driver med, vi er jo tross alt landets mest spennende region.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå