Kom og her skal du stillhet finne

Ole Morten Balstad, ordfører Selbu, er glad i stillhet, men mener snøskuterkjøring ikke ødelegger den freden.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Det er med interesse jeg leser Trygve Lundemo sine betraktninger i kommentaren «Skuterbråket kan bli dyrt for trønderske bygder», og selv om jeg ikke helt kan fatte at dette er seriøst ment, men heller et innlegg som er skrevet for å utløse treff på nettsiden, blir det likevel for fristende å gi noen synspunkter på innholdet.

LES OGSÅ: Vi må tåle snøskuterspor i snøen

Som en enkel bakgrunnsinfo: Jeg er tilfeldigvis veldig glad i stillhet. Jeg er tilfeldigvis en særdeles ivrig fisker, uansett årstid, og setter da stor pris på stillheten og roen dette gir meg. Jeg er tilfeldigvis også en aktiv skiløper vinterstid, jeg er tilfeldigvis en aktiv bruker av naturen året rundt, gjerne sammen med barn og familie, og setter også da pris på stillheten. Jeg har tilfeldigvis ikke snøskuter og jeg har tilfeldigvis blitt valgt til ordfører, et verv jeg blant annet har brukt til å aktivt fremme en mer liberal praksis rundt bruk av snøskuter, dette både gjennom opprettelse av åpne løyper, samt endring av meningsløse regelverk rundt bruk av snøskuter til egen hytte.

I og med at stillhet er viktig for meg, har jeg også valgt å bosette meg slik at jeg i større grad selv kan velge når jeg ønsker stillhet og når jeg vil ha litt mer festivitas rundt meg. Det hender også at jeg på hjemmebane ikke oppnår den reelle stillhet, blant annet når naboen starter vedmaskina på vårparten. Siden naboen generelt er en særdeles hyggelig kar, som blant annet brøyter til husstanden, innbyr til hytteturer og kommer med en skvett Susendalsøl til jul, velger jeg å være overbærende med dette. Blir det for ille har jeg da muligheten til å gå de drøye 100 meterne ned til Selbusjøen, der jeg uavhengig en nærliggende fylkesvei og to skoler bare et steinkast unna, stort sett kan sitte uforstyrret.

LES OGSÅ: Snøskuterkjøring på ville veier

Som sagt er jeg en aktiv bruker av naturen, dette uansett årstid, vær og føre. Jeg er særdeles heldig stilt og har et av Midt-Norge beste løypenett for langrenn beliggende bare noen minutter fra stuedøra, noe jeg selvsagt vet å benytte meg aktivt av. Tilfeldigvis var jeg, sammen med mitt kommunestyret, med på å godkjenne en snøskuterløype i dette området for drøye to år siden. Dette medfører imidlertid at jeg ved en og annen anledning både har sett og hørt snøskutere kjøre når jeg er ute på ski, faktisk er skuterløypa og skiløypa på en strekning samlokalisert.

Nå har det seg slik at verken jeg, eller for den saks skyld noen andre jeg har påtruffet, har klart å frembringe noe stort negativt engasjement rundt akkurat dette. Faktisk må jeg si at det har beriket nærområdet gjennom større utfart, flere og nye ansikter som aktivt tar naturen i bruk, og som sammen med et stort antall skiløpere bruker skihyttene til kjøp av forfriskninger og sosialt samvær. Ja, jeg har også opplevd snøskuterkjørere som har hatt med ski på lasset og parkert snøskuteren, for så å ta seg en tur i et fantastisk skiløypenett.

LES OGSÅ: Flere snøskutere gir større trygghet i fjellet

Men tilbake til stillhet, som både jeg og mange med meg er opptatt av. Selbu har løsningen også her. I 2004 ble nemlig 20 prosent av hele Selbu kommune vernet gjennom opprettelsen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Parken dekker et areal på 441 kvadratkilometer, i all hovedsak beliggende i Selbu. Her kan jeg ikke se annet enn at dette området må være et eldorado for alle som ønsker seg stillhet. Jeg frekventerer selv parken både sommer som vinter, og kan nær garantere at du her, uforstyrret, kan foreta de mest nødvendige gjøremål i hver krik og krok.

Det har seg også slik at dette området gjennom alle tider har vært en særdeles aktiv seterdal. Ergo så er det veldig mange gamle setervoller i området, som en kanskje kan få søke husly i dersom en spør pent. Her er det garantert fritt for bilvei, strøm og vann, ja til og med mobilsignalet er til dels fraværende. Så her vil stillheten kunne være optimal. Eierne av setervollene får heller ikke bruke snøskuter til sin egen eiendom mer enn fem ganger om vinteren, da for å frakte nødvendige varer. Så her kan en også påregne at turen inn, antageligvis i djupsnø, kan gi både fire og fem timer med stillhet, og i så måte blir en egen stillferdig opplevelse.

Så kan det komme en dag da også jeg vil problematisere snøskuterbruken. Den dagen da du kan kjøre snøskuter overalt såfremt det er snø, med fri hastighet, kanskje også uten opplæring om snøskuteren ikke er av en viss størrelse. Du kan kjøre inn til alle hus og hytter du ønsker og samtidig ha en promille opp mot 0,8, den dagen skal jeg være den første til å stå på barrikadene for å gjenopprette stillheten.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå