Den fantastiske frivilligheten

Innleggsforfatteren takker alle frivillige som legger forholdene til rette for barns aktivitet under koronapandemien.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Det siste året har vi gang på gang opplevd avlysninger og skuffelser. Denne koronapandemien har virkelig satt oss alle på prøve. Bryllup, konfirmasjoner, bursdager og russefeiringer er noe av det som har gått fløyten. Når alt blir forandret, er det bra at noe i tilværelsen blir noenlunde det samme. Her må man bare bøye seg i hatten, som det nå heter, over lokalsamfunnene som gjør en formidabel jobb med å gjennomføre aktiviteter for utallige barn og unge. Noe vi absolutt har lært dette året, er hvor viktig fritidsaktivitetene er for det sosiale livet i en bydel.

LES OGSÅ: Camilla mener folkene på Ranheim er unike

Her på Charlottenlund og Brundalen har sportsklubben CSK alltid vært hjertet i lokalsamfunnet. Hver dag møter hundrevis av unger opp på idrettsanlegget for å trene og være sammen. Det er her vi foreldre møtes med en kaffekopp i hånda ved fotballbanen eller i hallen på håndballkamp. Skolekorpset er et annet lim i lokalsamfunnet hvor fløyte, kornett og notelæring bare er en liten del av det sosiale livet innad i korpset.

Den 12. mars i fjor kom pandemien til Norge og alt stengte ned. De sosiale treffpunktene var plutselig borte. Som mamma til tre aktive idrettsunger skal jeg innrømme at de første ukene uten aktiviteter hver eneste ettermiddag og helg føltes veldig godt. Men så kom savnet for liten og stor etter sosial omgang med lagkamerater og foreldre. Heldigvis kunne fritidsaktivitetene etter hvert starte opp igjen. Klubb og korps fikk på plass rutiner for å overholde smittevernreglene. Her på Charlottenlund er både sportsklubb og korps foreldrestyrt, det vil si at det er foreldre som fyller alle rollene. Hver dag er det foreldre som stiller opp som trenere og instruktører for at barn og ungdom skal ha en møteplass. Foreldre som sjonglerer det å ha treninger med innhold og samtidig overholde regler med antall barn pr. bane, avstander, kohorter og munnbind.

LES OGSÅ: Så mye koronastøtte har kulturaktørene i Trøndelag søkt om

Som med-trener i håndball for to av mine barn har jeg kjent på de vurderinger som hele tiden må tas. Med nesten 50 barn i treningsgruppen fra ulike skoler, er det mange faktorer som skal tenkes på og håndteres. Vi har laget faste treningsgrupper, nye treningsøvelser og hatt utetrening i stedet for halltrening. Det er blitt utvist en utrolig vilje til å få gjennomført treninger, om håndballtreningen blir skøyter eller aking er underordnet, det viktigste er at vi treffes og har det kjekt sammen.

I tillegg til de organiserte aktiviteten gjøres det en kjempeinnsats av foreldre oppe på idrettsplassen øverst i Jakobslivegen. Her sydes det av store og små på skøyter hver eneste dag. Naboer har satt opp benker og bålpanne. Og om det snør så brøyter en far med innkjøpt ATV med skrape for å holde isen i god stand slik at den viktige møteplassen alltid er tilgjengelig. Tusen takk til alle frivillige for den fantastiske innsatsen som gjøres i bydeler og lokalsamfunn rundt om for å opprettholde de viktige sosiale møteplassene for våre barn og unge.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå