La distriktet få batterifabrikken

Flere kommujner kjemper om å få den nye batterifabrikken, blant andre Steinkjer. Innleggsforfatteren mener den bør legges til distriktet.  Foto: Illustrasjon. Steinkjer kommune / SIGN Arkitektur

Saken oppdateres.

Like før nyår ble utredningen NOU 2020: 15 «Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet», lagt frem. Leder av utvalget, tidligere statsråd Victor Norman, har i flere sammenhenger uttalt seg om de utfordringer som ligger i Distrikts-Norge. Situasjonen i dag er ikke lys, og situasjonen om for eksempel 20 år vil være langt mer bekymringsfull. Men utvalget legger til grunn at det er positivt og viktig at befolkningen i distriktene opprettholdes. Det er et godt og optimistisk utgangspunkt, men utvalget presiserer at det forutsetter en aktiv distriktspolitisk innsats.

LES OGSÅ: Disse kommunene har tilbudt tomt

I motsetning til tidligere utredninger, som ofte har hatt noe snevre perspektiv, gir utvalget en bred ramme for de mange forhold som kan ha betydning for oppnåelse av målsettingen om fortsatt levedyktige distrikter. Utvalget er særlig opptatt av den demografiske utvikling, og for mange vil det kanskje være uventet positivt når det pekes på at flyttestrømmen til byene er blitt mindre. Men årsaken til det er at det er færre unge igjen å flytte!
Utvalgets årsaker og virkemidler spenner vidt. Spennende for det videre arbeid, men fortsatt vil spørsmålet om arbeidsplasser være sentralt. Det har alltid fremstått som en felles forståelse.

I den senere tid er spørsmålet om plassering av den nye batterifabrikken i vårt område blitt et svært aktuelt tema. Flere kommuner har meldt seg på i konkurransen om en virksomhet som har vært antydet å gi opptil 2000 nye arbeidsplasser. Nå har også Trondheim sluttet seg til. I mange utredninger om Trondheims utvikling har ofte vært nevnt byens betydning for distriktet og viljen til å gjøre det beste for det såkalte omland. Spør du meg har dette ofte vært av frasemessig karakter uten reelt innhold. Nå foreligger muligheten til å rette på det.

MN24: Slik kan batterifabrikken i Beitstadsundet se ut

I dag har byen et arbeidsmarked som gir tilbud innen de fleste felter. At det kan være mange om jobbene skyldes blant annet en stadig sterkere tilflytting – en galopperende økning i innbyggertallet med de mange utfordringer det også gir for byen. Det er sentraliseringen i et nøtteskall. Nå er det byens myndigheters mening at dette bare skal fortsette, og i dette aktuelle tilfellet til distriktets disfavør. Hvor er realiteten i de flotte ord om omlandets behov og muligheter? Er det ikke mulig for Trondheim å tenke seg de store mulighetene en annen plassering vil gi for distriktet? I pakt med, og en oppfølging av, den målsetting som er føringen i det ovennevnte utvalgs forslag.

MN24: Batterifabrikken alle vil ha trenger like mye areal som Midtbyen i Trondheim

En professor ved NTNU er et utmerket eksempel på den sentraliseringsholdning som har preget, og preger, samfunnet: «Her har vi alt. Her må batterifabrikken selvfølgelig plasseres.» Det vil i denne sammenheng være naturlig å henvise til den gang i 1900 det ble bestemt at NTH skulle legges til Trondheim. Da var parolen i Oslo – og fra et betydelig antall på Stortinget det samme – «I Oslo har vi alt. Her må høyskolen selvfølgelig plasseres».
Det «å ta samfunnsansvar» er blitt en form for mantra for alle virksomheter i vår tid. Det er å håpe at de som skal ta beslutningen om plassering, viser at bruken av dette begrep ikke også er en frase.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå