NTNU-student Sanna (31) fra Oslo: Vil dere stoppe hjerneflukten? Her er en løsning!

Før jeg startet min praksistid slo det meg: «Hva kan jeg bidra med i møte med et veletablert firma?»

Saken oppdateres.

For tre måneder siden ble jeg tatt inn til intervju for praksisplass og spørsmålet jeg ble møtt med var: «Hei Sanna, hvorfor tror du at du vil være en aktuell kandidat hos Humanister i Praksis? Og hva vet du om havet og havnæringen?». Jeg studerer master i likestilling og mangfold ved Det humanistiske fakultetet på NTNU. Kort fortalt setter humanistiske studier mennesker i sentrum som ressurs med innsikt og forståelse for å finne frem til holdbare alternativer til å løse menneskeskapte problemer.

Selv har jeg ingen nevneverdig arbeidserfaring fra havnæringen, men heller en forkjærlighet og respekt for havet som er opparbeidet gjennom utallige fisketurer utenfor Herøy på Helgelandskysten. Navnet Sanna Julié har jeg stolt båret med meg gjennom livet. Det har vært noe som har knyttet meg opp mot mitt nordlige opphav og havet, da jeg delvis er oppkalt etter min nordnorske farmor Bjørg Anna Julie og øya Sanna, ute på Træna.

LES OGSÅ: Er vi virkelig best i verden eller er vi «helt rævva»?

Blått kompetansesenter ligger på Sistranda på Frøya.  Foto: jens petter søraa

«Det er behov for sånne som deg hos oss». Å bli møtt med disse ordene av Blått Kompetansesenter skulle vise seg å være et startskudd for en verdifull praksis.

Blått Kompetansesenter er et lite innovasjonssenter med utspring fra Frøya og Hitra. Firmaet har som resten av landet måttet omstille seg under pandemien og har vært nødt til å se etter mennesker som kan dekke flere felt og jobbe tverrfaglig.

Her blandes gamle og nye hoder, og firmaet utstråler et mangfold av arbeidskompetanse som er hendig når det skal jobbes med prosjekter som nettopp krever– ulik kompetanse.

LES OGSÅ: Janina Lamøy: Trønderske bedrifter må få ut finger'n

I praksisperioden har jeg fått muligheten og blitt oppfordret til å se egen kompetanse med nye øyne. Med andre ord har jeg blitt godt trent i å se koblingene mellom ulike arbeidsområder og behovet for min kunnskap.

Å bygge nettverk med mennesker som har sett min kompetanse og som har heiet på meg, har trygget meg i rollen som fremtidig arbeidstaker. Og det har vist seg at å være i praksis, selv midt under en pandemi, har vært en positiv erfaring.

LES OGSÅ: Vil stoppe hjerneflukten

Til deg som ønsker å ta studenter inn i varmen: Uten unntak vet alle de som nå befinner seg i faste stillinger hvordan det er å være ny i arbeidslivet. Du har vært der jeg er nå, og har erfart hva som skal til for å få det til.

Det kan være berikende for bedriften at nye hoder kommer inn med nye perspektiver, og samtidig en gyllen anledning til å ta inn ny kompetanse og bli kjent med studenten. Praksistiden kan ses på som en tid hvor man får mulighet til å se om det kanskje blir «vi» som kan få til noe sammen senere.

MN24 har nylig publisert en nyhetsartikkel: Vil stoppe hjerneflukten fra Trondheim til Oslo. Ved å ta studenter inn praksis (selv under en pandemi) kan bedrifter bidra til at studenter ønsker å bli værende i Trøndelag, ved at de ser muligheter for fremtidig arbeid.

Det som lå til grunn for at mitt praksisopphold ble vellykket var at vi hadde en tydelig forventningsavklaring på forhånd. Slik kunne vi sammen sørge for at begge parter fikk utbytte av perioden. Blått Kompetansesenter fikk mulighet til å uttrykke hvilke behov de hadde og skapte rom for at jeg kunne koble meg opp der jeg så at jeg kunne bidra med egen kunnskap.

Vi hører ofte som studenter at vi er nødt til å lære bedriften å kjenne. For å få en verdifull praksistid er det derimot viktig at bedriften også lærer å kjenne studenten.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Hva er veien videre? Man kan velge å se på perioden som et langt intervju hvor man etter endt opphold vil ha en anelse om man ønsker å samarbeide videre.

Det går fort mot sommer – en tid der flere studenter skal søke. Og selv om vi er midt i en pandemi, oppfordrer jeg deg til å la studenter få prøve seg i praksis, sommerjobb eller som studentassistenter. Det å ansette en student som allerede har kjennskap og innsikt i bedriften er mindre kostbart og tidkrevende enn en stor markedsføringskampanje for å lyse ut stillinger.

Ikke glem at du har vært her før meg og at jeg, akkurat som deg har viktig, men også ny kompetanse å bidra med inn i næringslivet.

Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært – men ferdig.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå