Kan vi snu utviklingen i trøndersk langrenn?

Fortsetter nedgangen i evnen til å ta medaljer i junior-NM slik det har gjort de siste årene, er det ikke stor sjanse for at vi får mange seniorer som hevder seg på toppnivå når vi passerer 2025, skriver kronikkforfatteren.

Jan Erik Granamo var leder for langrennskomiteen på 90-tallet.   Foto: THERESE ANDREASSEN

Saken oppdateres.

Adresseavisen har siden starten av februar satt søkelyset på trøndersk langrennssport. Vi har flere ganger blitt fortalt at to av tre trøndere har falt ut av listene blant de 20 beste juniorene. Hvis vi spisser dette enda mer, er det slik at i junior-NM i 1992 og 1993 tok trønderne til sammen 32 medaljer. I årene 2017 og 2018 klarte vi å ta sju medaljer. Vi vet at av 100 landslagsløpere er det ti som ikke har tatt medalje i junior-NM. Det er et tegn på at man må hevde seg som junior hvis man skal få landslagsplass som senior. I junior-NM i 1992 tok vi 18 medaljer av 42 utdelte medaljer. Det var ni løpere som stod for medaljefangsten, fem av de ble senere landslagsløpere og noen av de ble både verdensmestre og olympiske mestre.

Direktesendt debatt på adressa.no tirsdag 16. februar kl. 19: Er framtida til trøndersk skisport truet?

Hvis nedgangen i evnen til å ta medaljer i junior-NM fortsetter slik som det har gjort de siste årene, er det ikke stor sjanse for at vi får mange seniorer som hevder seg på toppnivå når vi passerer 2025. Noen hovedtrekk forklarer dette bildet:

  • De fleste av de beste langrennsløperne i dag kommer fra større byer og ikke fra landsbygda.
  • Snøforholdene har blitt slik at det er behov for å lage kunstig snø, og det gjør at små klubber på landsbygda som ikke har mulighet til produksjon av snø blir skadelidende.
  • Det å drive med langrenn har blitt veldig kostbart mht. utstyr, reiser og andre utgifter.
  • I Trøndelag er det færre som konkurrerer i juniorklassene og klassene under, enn tidligere.

Med dette som bakgrunn er det lett å forstå at vi ikke bare har blitt færre som oppnår toppresultater, men vi har og blitt færre som går konkurranselangrenn i Trøndelag.

Når vi skal søke å forbedre våre resultater for de beste, er det viktig å ha med seg at vi både skal være «flest i bredden og best i toppen». Et viktig tiltak er å styrke klubbene slik at de er best mulig rustet til å rekruttere og ta vare på både de som vil bli best og de som har ønsker om å prestere på sitt nivå og delta i et sunt og givende fellesskap.

Les også: Kraftig svikt bak Klæbo skaper bekymring

I Nord-Trøndelag skikrets har vi gjort en omfattende kartlegging av situasjonen. Det er helt åpenbart at vi trenger å styrke oss på mange områder. Skal vi øke rekrutteringen, må vi ha et apparat som kan ta seg av de som ønsker å oppnå toppresultater, men vi må også ha et tilbud til de som har andre ønsker med sin idrett.

Det må legges vekt på å:

  • Styrke leder- og treneropplæringen i klubbene gjennom kurs og seminarer.
  • Sørge for at alle grupper har trenere med riktig kompetanse.
  • Lage ordninger som gjør at det er mulig å få tak i utstyr på en rimelig måte.
  • Ha flere løpere som deltar i Midt-Norsk mesterskap og Hovedlandsrenn.

Det at vi øker bredden vil automatisk medføre at vi får hardere konkurranse i hver klasse, og det har erfaringsmessig vært positivt for å få løperne til å fortsette mot senioralder.

Les også: Skremt av tallene: – Det er altfor dårlig

Situasjonen med pandemien har også gjort at vi har hatt et redusert konkurranseprogram, og det vil helt sikkert medføre at enkelte «legger skikarrieren på hylla» tidligere enn de ellers ville ha gjort.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Det er nå riktig tidspunkt å starte en prosess som snur utviklingen. Skikretsene bør gå sammen med de videregående skolene på Heimdal, i Meråker, på Steinkjer og Olympiatoppen Midt-Norge for å etablere en gruppe som skal komme opp med noen tiltak for at vi skal komme ut av en situasjon hvor vi både taper bredde og toppresultater. Denne gruppen bør behandle følgende områder:

  • Kretsene må intensivere tiltakene med å få klubbene bedre rustet til å møte en framtid som er preget av utfordringer med lite snø, høyt kostnadsnivå og en fallende rekruttering.
  • Hvordan organiserer klubbene et samarbeid for å få gode treningsforhold i aldersgruppen 13-16 år? Det vil være her man må fortelle hva som skal til hvis de vil bli gode, men det må også gis muligheter til at alle kan få tilfredsstilt sine behov uansett hvilket satsingsnivå de velger.
  • Man må finne ut hvorfor våre juniorer ikke hevder seg.

I tillegg til redusert konkurranseprogram nasjonalt pga. pandemien, vet vi og at fra neste sesong forsvinner alle fluorprodukter som skal gi god gli. Det er viktig at forspranget på grunn av disse endringene ikke medfører at konkurrentene får et større forsprang.

Sannsynligvis vil det ikke være nok å gjøre noe med den sportslige delen hvis vi ikke legger til rette for at man kan gå på ski fra oktober måned. Det bør satses på at man kan gi løperne gode treningsforhold fra gjennom snøproduksjon og snølagring.

Hvis man kommer fram til et program som viser en ny retning på flere områder, vil vi snu utviklingen og skape tro på at vi kan konkurrere med de beste miljøene landet.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå