Brukerne av Boa er den tapende part

Aksjonen på rådhustrappa i Trondheim mot at Boa-sektoren og tilbudet til utviklingshemmede er underfinansiert og underbemannet. Blant de som holdt apell, var Håvard Ravn Ottesen. Nå kritiserer han arbeidsforholdene ved Boa.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Den siste tiden har det vært et ordskifte omkring arbeidsforholdene til de ansatte inne Trondheim kommunes Bo- og Aktivitetstilbud. Norsk forbund for utviklingshemmede er en interesseorganisasjon som er talerør for menneskene som har behov for gode tjenester fra kommunen og det offentlige.

LES OGSÅ: Ærlig talt, mellomleder...

Det er hevet over enhver tvil at Trondheim er demokratisk styrt, i betydningen av at det er det politiske flertallet som styrer. Forutsetningen for et fungerende demokrati, er at også de tause stemmene blir hørt. Over år har vi arbeidet for å få opp og frem stemmene til personer med utviklingshemming. En skal ikke ha lang hukommelse før en husker personer med utviklingshemming selv, pårørende og ansatte som sto foran rådhustrappa og ropte #nokernok – ikke bare en gang – men flere.

Tydelig ikke høyt nok, for da det demokratiske flertallet har vedtatt rammer, legger en til grunn at ikke alle får sine individuelle rettigheter dekket. Retten til å leve selvstendig og retten til å få tilstrekkelig nok personlig assistanse for å ha et likeverdig liv som alle andre. Hverdagen folk flest tar for gitt, er for personer med utviklingshemming prisgitt ansatte.

LES OGSÅ: Varsko om forhold internt i BOA i Trondheim

LES OGSÅ: Mellomleder svarer: BOA er ingen lukket avdeling

Det er skremmende å lese om svært høyt sykefravær blant ansatte. Trondheim har et høyere fravær enn sammenlignbare kommuner. (Bort)forklaringene er mange, men i bunn og grunn handler det om å få til en kultur hvor en løser utfordringene sammen. Således er det forstemmende å lese om kulturen som viser seg i mangelen på samspill mellom ledelse og ansatte.

Den tapende part er ikke ledelsen, ei heller de ansatte – det er alle som har behov for gode tjenester. De har, om mulig, en enda fattigere hverdag i dag enn hva de hadde for kort tid siden. Covid-19 har stoppet muligheten til å stå foran rådhustrappa for å få ordføreren i tale. Ordføreren og hennes sendebud lar seg overraske gang på gang, under dekket av at dette visste de ikke.

Tilbudet til personer med utviklingshemming har over tid blitt forringet. Det er nå dags å få til et reelt løft, og det er ikke troverdig å skylde på tidligere synder fra gamle ordførere. Vi har en ordfører som har stått til rors på samme vakt mange år. Nå må skuta snus og rettes opp. Til det kreves handlekraft og vilje. Den viljen bør og skal Arbeiderpartiet ha, da Ap nasjonalt nå går inn for å gi FN-konvensjonen for funksjonshemmede forrang i norsk lov. Ord krever handling, og det er tid nå! #detgjelderlivet

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå