Trener, far og skiløper fra Røros: Det er ingen krise i langrenn

Innleggsforfatteren anbefaler at Adresseavisen oppsøker store og små langrennsmiljøer i Trøndelag. Her vil de garantert finne positive saker å skrive om og framsnakke idretten i Trøndelag.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Adresseavisen bommer grovt når de maner til krise i trøndersk langrenn. Trønderske barn leker i snøen som aldri før. På ski. I noen uker har vi gjennom Adresseavisen kunnet lese om trøndersk skisport. Og om langrenn spesielt. Ifølge Adresseavisens narrativ står det åpenbart dårlig til. Fortellingen er ensidig og vel regissert. I noen år har trønderske langrennsløpere i junioralder prestert dårligere i junior-NM. Tallene som kommer opp gang etter gang, er egentlig uvesentlig, men spørsmålet er: Hva så? Hva betyr juniorresultater for situasjonen i trøndersk langrenn? Er den definerende og representativ for hvordan vi ønsker å måle kvaliteten og styrken i trøndersk langrenn? Svaret er: Sjølsagt ikke.

LES OGSÅ: Gode opplevelser i barneidretten er viktig

Hvis man velger å bruke resultater som kriterium for suksess i trøndersk langrenn, virker det søkt å fokusere på topp 10-plasseringer i junior NM. Sist helg var det norgescup for seniorer i Førde. På 15 km skate for menn bekledde trønderske skiløpere åtte av de 30 første plassene. Dette bekreftes også i flere nasjonale renn. Det vitner ikke om krise. Langt ifra.

Under VM på ski i Trondheim 1997 var Trøndelag representert med én skiløper, Sture Sivertsen. Kraftkaren fra Leirådal gikk inn til to 5.-plasser og gull på stafetten. Noen flere herrer fra Trøndelag var nok aktuelle, men ingen fikk gå. På kvinnesiden var ingen aktuelle. Til årets VM sender Norge to trøndere av hvert kjønn, der to er åpenbare medaljekandidater. Hvis man tar med de siste mesterskapene som har vært arrangert, blir det tydelig at det går opp og ned. Det er naturlige variasjoner. Det er idrettens vesen.

LES FRA ADRESSEAVISENS SERIE: Jakten på trønderske VM-medaljer

Et annet spørsmål som stilles, er i hvor stor grad vi skal løfte fram de jentene og guttene som er tidlige enere. Ønsker man enda tidligere spesialisering og toppidrettsfokus? Mulig kan det være bra for noen, men absolutt ikke alle. Min påstand er at det er mye enklere å skaffe seg veldig gode resultater som junior enn det er som senior. Hvem det er som har det i seg til å bli VM eller OL deltagere, er vanskelig å vite i junioralder. Et annet element er NSF sin utviklingstrapp for langrenn. Her er det mange med mye kunnskap som har tenkt godt. Å forsere utvikling er verken tilrådelig i Trøndelag eller på Østlandet. Å bygge stein på stein blir vektlagt. Hvor høyt byggverket vil rage til slutt, avhenger ofte av fundamentet.

LES OGSÅ: Eva (12) med sjokktid i Jentebølgen

LES OGSÅ: De største skitalentene skal til VM. Hanne (19) er eneste løper fra Trøndelag: – Det er synd

Mange vil hevde at målet på suksess slettes ikke måles i antall medaljer og antall VM-deltagere, men i antall glade barn og voksne som er ute på ski. Den viktigste faktoren for at så skal skje er snø. Relativt lett tilgjengelig. Når vintrene har vært slemme mot oss merkes det godt på rekrutteringa. Det er den spontane leken på ski som gir glede. La oss legge til rette for og heie på den. Ubetinget.

LES OGSÅ: Er framtida til trøndersk skisport truet?

Det er ikke til å legge skjul på at man kan undres over Adresseavisens motiv for presentere trøndersk langrenn på en ensidig negativ måte. Er bekymringen oppriktig og godhjertet? Er det antall klikk som driver journalistikken fram? Hvorfor må man ringe til Oslo for å få en gladsak om utøvere som fortsetter i et godt miljø? Hvis Adresseavisens journalist hadde tatt penn og papir og trasket opp til Heimdal VGS, hadde han fått samme historie. Garantert. Fra mange utøvere. Men det passet muligens ikke i den etablerte fortellingen? Hvis man leser hva de personene Adresseavisen har intervjuet i sakens anledning har sagt, er det åpenbart at veldig mange ser mye positivt i trøndersk langrenn. De fleste oppleves som løsningsorienterte og optimistiske. Men det er den ene kritiske setningen som blir fokuset.

En kan også undres over hvordan ei avis som nesten har sluttet å følge idrett på kretsnivå plutselig skal kunne sette dagsorden og vite hvordan situasjonen er ute i distriktene og blant by-klubbene. Jeg anbefaler Birger Løfaldli og hans utskremte reporter å oppsøke store og små langrennsmiljøer i Trøndelag. Her vil dere garantert finne positive saker å skrive om. Framsnakk idretten vår.

Hvis man ønsker å bli bedre, må man søke utvikling. Alltid. Dette kjennetegner gode enkeltutøvere og treningsgrupper. Retningen på utviklingen er likevel avgjørende. I Trøndelag har vi heldigvis sterke klubbmiljøer, kretser, videregående skoler og Olympiatoppen som kan legge gode planer for trøndersk skiidrett fremover, og ta eierskap til samme utvikling. Et økt samarbeid på tvers av klubber og kretser er sikkert et smart trekk. Det samme er kompetanseheving og utvikling av anlegg. De samme miljøene må også stole på seg sjøl. De må tørre å fronte det positive som skjer og den kompetansen de besitter.

Jeg håper imidlertid de ovennevnte holder hodet kaldt og ikke biter på Adresseavisens forsøk på å koke suppe på spiker. Det er ingen krise i trøndersk langrenn. Men leser vi det mange nok ganger, kan vi kanskje begynne å tro det.

Få med deg debatten direkte på adressa.no tirsdag kl. 19: Er framtida til trøndersk skisport truet?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå