Er politikerne klar over virkningen av eiendomsskatten?

Distriktrepresentant i Sør-Trøndlag for Huseiernes landsforbund, Inger Johanne Dehli, reagerer kraftig på eiendomsskatten i Trondheim.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

I disse dager skrives det ut eiendomsskatt til boligeierne i Trøndelag. Ikke alle kommuner i Trøndelag har falt for fristelsen til å skive ut denne ekstraskatten til trønderske boligeiere, og fortsatt står Stjørdal og Indre Fosen igjen, for å nevne noen. Vi håper at de holder stand, og det skal boligeiere i disse kommunene være glade for. I flere andre kommuner snakker vi om at ei halv månedslønn og vel så det forsvinner i eiendomsskatt i året. Flere har fått økt eiendomsskatten med over 50 prosent fra i fjor, og det renner inn bekymringsmeldinger fra boligeiere til oss i Huseiernes Landsforbund i Trøndelag. Hva er så bakgrunnen for dette voldsomme bykset av eiendomsskatt, både når man regner prosent og når man ser på rene kronebeløp?

LES OGSÅ: Kommunal nyttårshilsen – eiendomsskatten øker med 61 prosent

Det er altså landets kommunepolitikere som bestemmer om de skal ha eiendomsskatt eller ikke i sin kommune. Stortinget har i flere trinn satt ned eiendomsskattesatsen, syv promille til nå fem promille, og denne nedsettelsen av promillesatsen har absolutt ikke vært populær hos de politikere som sverger til eiendomsskatt. Det som skjer nå ved den formidable økningen av eiendomsskatten, fremstår som en hevnaksjon mot dem som satte ned satsen, men som rammer den enkelte boligeier. Rita Ottervik har tidligere uttalt at når satsen settes ned, så må vi øke skattegrunnlaget, og det betyr boligverdiene. (En kuriositet er at Trondheim faktisk hadde under fem promille i sats før lovendringen i 2020.) Og boligverdiene og dermed skattegrunnlaget har sannelig økt.

Både Trondheim og Namsos har valgt å benytte seg av skatteetatens boligverdi som grunnlag for beregning av eiendomsskatten. Vi i Huseierne advarte også mot innføring av skatteetatens sjablongverdifastsetting av bolig. Dette økte skattefokuset på folks boliger, mente vi var særdeles uheldig. Nå sitter vi her i Trøndelag og ser resultatet av denne kombinasjonen mellom skatteetatens boligverdi og eiendomsskattesatsen.

LES OGSÅ: Trondheim har økt eiendomsskatten min med 58 prosent

Trondheim har lagt til grunn skatteetatens boligverdi når eiendomsskatten skal fastsettes, kombinert med 3,2 promille. Selv om de har noen fradrag her og der, så skal en leilighetseier på Leirfossen betale 8 300 kroner i året i eiendomsskatt, og bor du på Moholt og eier en bolig fra de gode gamle 60-årene, så skal du betale 15 855. Boligeierne i Bodø har vært utsatt for det samme uvettige skattefokuset på folks boliger, og der hadde politikerne vett nok til å snu. Har trønderske politikere vett nok til å snu?

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå