Tøffe tak om sykelønn

Distriktssekretær Kristian Tangen i LO i Trøndelag. svarer på lederen i Adresseavisen om sykelønn.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Adresseavisens leder 15. februar slår fast at avisen gjerne vil ha endringer i sykelønna for å få ned sykefraværet. Skuffelsen er også påtakelig over at LO «lukker døra for en viktig debatt om hvordan dagens sykelønnsordning kan forbedres». Det siste halvannet året har det vært heftige diskusjoner om blant annet sykelønn i Sysselsettingsutvalget som Erna Solbergs regjering satte ned.

LES OGSÅ: Ekspertutvalg foreslår ny sykelønnsordning – LO sier nei

Selv om ideen om et slikt utvalg kom fra fagbevegelsen, ble den første av to runder i utvalget gjennomført av en ekspertgruppe uten deltakelse fra partene i arbeidslivet. Da partene kom med i andre runde, var det med utgangspunkt i ekspertgruppens altfor snevre bestilling fra regjeringen. Nemlig kutt i inntektssikringen, som sykelønn. LO er svært fornøyd med å ha fått fjernet de mest usosiale forslagene som regjeringens ekspertgruppe kom med.

Det aller viktigste for oss og de andre arbeidstakerorganisasjonene har vært å få bort forslaget om kutt ned til 80 prosent i sykelønna. Det fikk vi til. LO har bidratt til å få utvalget bort fra antydninger om at folk nærmest kan velge å ikke være syke. Vi har fått fram de mange positive sidene ved den norske sykelønnsordningen, og at den virker arbeidsinkluderende.

LES OGSÅ: LOs fem krav til støtte til permitterte

Undersøkelser fra Sverige før pandemien viser at 36 prosent av arbeidstakerne hadde gått på jobb selv om de var syke fordi de ikke har råd til å tape lønn, som man gjør i den svenske ordningen. I Norge var tallet fire prosent. Norges sykelønnsordning står fram som en helt avgjørende del av vårt lands beredskap. Sysselsettingsutvalgets flertall foreslår en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar for sykepenger, slik at korttidsfravær blir billigere og langtidsfravær blir dyrere.

LO gikk mot dette forslaget og fremmet som eneste medlem i utvalget dissens fordi det med høy sannsynlighet vil gjøre det vanskeligere å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Det er helt åpenbart at dette kan ramme flere grupper. Hvis Per og Siri står likt ved en jobbsøknad, er det statistisk Siri som har størst sjanse for å ha langtidsfravær. Vi vet godt hvem mange arbeidsgivere da vil velge. Dette vil også kunne ramme mennesker med helseutfordringer, kroniske lidelser, og ikke minst eldre.

«Alle» ønsker å inkludere flere med helseutfordringer i arbeidslivet. Men da kan vi ikke i neste omgang innføre en ordning med arbeidsgiverfinansiering som kan hemme ansettelsen av slike personer. Modellen som utvalgets flertall gikk inn for forrykker også balansen i den norske sykelønnsmodellen ved å legge ytterligere press på arbeidstaker.

I tillegg vet vi at større finansieringsansvar for arbeidsgiver vil føre til krav om kutt for arbeidstakerne. Det kom faktisk fra flere hold samme dag som utvalget la fram rapporten. Kutt til 80 prosent er heller ikke et krav utvalget har kommet på. Det har kun versert på høyresiden i alle år unntatt valgår.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå