Kjørehastigheten påvirker energiforbruket

Økes fartsgrensen fra 90 km/t til 110, vil det bety økt forbruk av drivstoff og mer forurensning, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Det statlige selskapet Nye Veier har som mål å komme med forslag til å bygge ut veitraseer som tillater en hastighetsøkning fra 80–90 km/time til 110. Det vil først og fremst avhenge av veibredde, kurvatur og bakke opp/ned. Det skal også tas hensyn til dyrket mark, virkningen på myrområder og lokalisering av masser fra bygging av tunneler og skjæringer. Så langt er det greit.

LES OGSÅ: Disse trønderske veiprosjektene kan bli startet i 2021

Økt hastighet vil imidlertid kreve mer energi. Det gjelder først og fremst større luftmotstand, men også virkningsgraden i drivsystemet og rullemotstanden øker. Rullemotstanden er avhengig blant annet av dekktrykk, dekkmønster og, ikke minst, med eller uten pigger.

Tar man utgangspunkt i et bensinforbruk for en middels stor bil på 0,8 liter/mil ved 90 km/time, vil det øke til omkring 1,4 l/mil ved 110 km/t. For en tur til Værnes (30 km) utgjør virkningen av fartsøkningen ca. én liter. Det er kanskje ikke så mye for den enkelte, men når for eksempel 1000 biler skal ta turen, blir det likevel et betydelig volum som gir utslipp av avgass langs strekningen.

LES OGSÅ: Det blir dyrt å spare noen minutter til Værnes

Energiforbruket for en elbil vil være omtrent det samme som for en fossilbil av samme ytre størrelse. Luftmotstanden vil være lik for elbil og fossilbil. Det samme gjelder rullemotstanden. Den store forskjellen ligger i tilførselen av energi. En spesiell situasjon, som det antakelig ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til da så vel gunstige investerings- som bruksavgifter ble fastlagt, er at for samme beløp kunne en kjøper av elbil bli tilbudt en større og dermed også tyngre bil enn en fossilbilkjøper måtte velge.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Flere feil om Nye Veier, mener prosjektdirektøren

Elbiler vurderes av de høyeste politiske myndigheter som rene. De er helt klart utslippsfrie. Dette er riktig når man ser på den enkelte bil alene, men prosessen som fører strømmen frem til ladekontakten, er slett ikke vurdert, og strømmen utenfra er ikke ren. Ved vandalisering av den norske fjellheimen, har vi i 120 år hatt rikelig tilgang på strøm fra vannkraftverk her i landet. Nå er det slutt. Det er ikke mer energi å hente fra vannkraften.

Så har vindkraftverkene kommet inn for bidra med sitt. Det skjer ved å bygge ned kystområdene og enkelte fjellområder for å produsere vindbåren energi. Og når heller ikke det gir nok strøm, må det importeres fossilprodusert strøm fra kontinentet. Jeg er slett ikke motstander av elbiler, men både de som bestemmer og de som kjører elbil, må være seg bevisst hva de gjør. De kan ikke leve i en lukket verden.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå