Hva er galt med nyanser?

Jeg ber de som er mest følelsesmessig involvert om å roe seg litt ned og diskutere sak, noe som ofte ikke faller i god jord, skriver debattanten.  Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

Hvorfor er det sånn at de som ønsker nyanser i vanskelige debatter, blir kastet skjellsord etter? Spesielt gjelder dette følelsesladede debatter, der saken betyr mye for noen. Et eksempel er debatten rundt Nissene på låven. Mennesker med melaninfattig hud ønsket å ta opp debatten, og å formidle ytringsfrihet som det ledende prinsipp, men ble omtalt som rasister og hatefulle mennesker. På den andre siden var mennesker med melaninrik hud som ønsket å delta i debatten på en anstendig måte. Denne gruppen mennesker ønsket å formidle, på en god måte, at de følte seg latterliggjort. Som takk for å møte opp og ønske å ta debatten ble de kalt negere, utlendinger, og ble bedt om å reise hjem dit de kom fra.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Mangelen av nyanser er likedan i debatten om likelønn. Det kommer hvert år frem at kvinner tjener mindre penger enn menn. Her kommer også ønsker om nyanser fra begge hold. Moderate menn ser på denne utregningen, og stusser over at det sammenlignes på tvers av en rekke demografier, for eksempel hvilken sektor man jobber i. Moderate kvinner mener sammenligningen burde være oppgitt i prosent, for at det skal være en likhet i samfunnet, og at sektoren ikke burde ha noe å si. I nettformuer blir begge parter latterliggjort; mennene blir bedt om å holde seg borte fra kvinnekampen, siden de er undertrykkende svin, og kvinnene blir bedt om å holde seg på kjøkkenet, og ikke bry de små hodene sine om slik storpolitikk.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Likheten i disse eksemplene er at det ikke er de som ønsker en nyansert debatt som møtes og snakker. Det er ikke i en storsal debatten skjer, det er i et nettforum. Det er ikke kilder og resonnementer som er viktige, det er antall utropstegn. Det er ikke saken som angripes, men personen som kommer med utsagnene. Debatten handler ikke om å ta tak i motstanderen sine argumenter på argumentets meritt, men heller ved å angripe motstanderen sine meritter. Det er en konkurranse om hvem som raskest kaller motstanderen ‘rasist’, ‘utlending’, ‘kvinnehater’ eller ‘sure kjærring’.

Jeg bruker ord fylt til randen av historisk og semantisk betydning. Jeg tar tak i debatter der mange har sterke følelser. Jeg ber de som er mest følelsesmessig involvert om å roe seg litt ned og diskutere sak, noe som ofte ikke faller i god jord. Likevel er min bestilling klar.

Det er nyansene vi behøver i debatten. Det er de voksene stemmene, som kan være uenige uten å skrike til hverandre. Det er de som kan ta tak i argumenter, uten å filleriste motstanderen. Det er de som bruker tid på å forklare sin sak, på å forsøke så godt det lar seg gjøre å sile ut sinnet sitt, og sitte igjen med et argument som bygger på logikken i deres sak. Det er ikke slik at man må være apatisk for å få lov til å debattere. Følelser er gode moralske kompass. Følelser er noe som driver oss. Man debatterer ikke ting som man ikke bryr seg om. Samtidig må vi lære oss å kontrollere følelsene våre, og ikke la følelsene kontrollere oss. Det er slik vi får nyanser i debatten.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå