Kommuner har både frihet og ansvar i klimaarbeidet

Forbrenningsanlegget bidrar til høye klimautslipp i Trondheim.  Foto: Ivar Mølsknes

Saken oppdateres.

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i å kutte klimagassutslippene. I regjeringens klimaplan har de fått enda flere klimaverktøy i verktøykassen. Storbypolitikere fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Tromsø og Kristiansand kommer med en utfordring til oss i Adresseavisen 22. februar. De ber oss om å endre plan- og bygningsloven for å klargjøre at klimahensyn skal vektlegges i arealplanlegging.

LES MER: Her er tallene fra Trondheim. Søk på din kommune her.

Samfunnsplanlegging og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et svært viktig og langsiktig klimavirkemiddel. Loven pålegger allerede kommunene og fylkeskommunene å ta klimahensyn i planleggingen. Det er med andre ord ingen grunn til at kommunene skal vente på en lovendring fra staten for å fortsette jobben med å kutte klimagassutslipp.

Kommunene har allerede mange verktøy de kan bruke. De kan redusere klimagassutslipp ved å konsentrere utbygging rundt kollektivknutepunkter. De kan innføre begrensninger på bilbruk og parkering. De kan tilrettelegge for mer kollektivtransport, anlegge gang- og sykkelveier og stille krav om ladestasjoner. De kan si nei takk til utbyggere som for eksempel vil bygge kjøpesentre i områder med skog, myr og annen verdifull natur.

LES MER: Trondheim ikke så stor klimaversting likevel

Kommunene kan også bruke den store muskelen som heter klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Da blir hele kommunebudsjettet et klimavirkemiddel, innenfor blant annet bygg og anlegg, transport, avfall og vann og avløp. Mange kommuner har allerede tatt i bruk flere av disse verktøyene for å få ned utslippene. I regjeringens klimaplan frem mot 2030 styrker vi kommunenes omstillingsarbeid gjennom flere nye tiltak. Høyere CO₂-avgift som gjør det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsløsninger, mer bruk av bærekraftig biodrivstoff og utredning av krav til fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.

Vi varsler krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av person- og varebiler i 2022, og bybusser i 2025. Kommunene vil bli kompensert for eventuelle merutgifter, forutsatt budsjettmessig dekning. Kommunene kan dessuten søke støtte hos Klimasats og Innovasjon Norge – og gjennom Enova, som har blitt styrket de siste årene. Klimaplanen åpner også for å gjennomføre pilotprosjekter med nullutslippssoner i noen få byer så lenge hovedveinettet og riksveier ikke omfattes.

LES OGSÅ: Starter jobben med å sikre karbonfangst på Heimdal

Flere kommuner har allerede en ambisiøs klimapolitikk. For eksempel har Hamar kommune jobbet systematisk med klimabudsjett, og utslippene i Hamar har gått ned i flere sektorer. I 2020 ble Hamar kåret til årets elbilkommune i Innlandet. Over halvparten av tjenestebilene er utslippsfrie og kommunen har som mål at alle tjenestebiler skal være utslippsfrie innen utgangen av 2021.

I løpet av 2021 vil regjeringen legge frem en helhetlig strategi for felles klima- og miljøambisjoner for statlige bygg og eiendommer. Men selv uten den strategien stiller vi strenge krav til klima og miljø i statlige byggeprosjekter. Vi har for eksempel stilt krav om fossilfri byggeplass når vi skal bygge nytt regjeringskvartal. Dette vil føre til at det raskere kan utvikles gode null- og lavutslippsløsninger, med ringvirkninger til andre utbygginger.

Veien til et lavutslippssamfunn er et samarbeidsprosjekt. Regjeringen skal gjøre sitt, men vi oppfordrer storbyene og alle andre kommuner og fylkeskommuner til å bruke de verktøyene de har for å få fart på den grønne omstillingen. Det vil gi grønnere byer som er gode å leve i, med renere luft, mindre bilkø og mindre støy. Det er ingen grunn til at storbyene skal vente på staten med å gjennomføre disse endringene.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå