Fallitterklæringen fra yrkesgruppa er mildt sagt sjokkerende

Innleggsforfatterne er kritiske til at helsesykepleierne sier de ikke har verktøy til å jobbe under den nye rusreformen.  Foto: Shutterstock (illustrasjon)

Saken oppdateres.

Vi utfordrer helsesykepleierne til å ta en ekstra titt i verktøykassa si for å strekke ut hånda til ungdom som trenger dem! Det har vært overraskende å høre fra leder av Landsgruppen av helsesykepleiere at de er satt sjakk matt av forslaget til ny rusreform. Ann Karin Swang hevder at de mister sitt viktigste verktøy, trussel om straff, om regjeringens forslag blir vedtatt. Først og fremst fordi vi har samarbeidet med og møtt en haug av helsesykepleiere som har vært gode samarbeidspartnere for ungdom som trøbler. Men også fordi vi sjøl har jobba med ungdom i mange år, uten at vi har trengt ris bak speilet. Fallitterklæring fra yrkesgruppa er mildt sagt sjokkerende.

LES OGSÅ: Stortinget må ikke torpedere regjeringens rusreform

Som sosialarbeidere har vi hatt mange fine og lærerike relasjoner til, og samtaler med, ungdom som strever med rus, uten at de noen gang har blitt tvunget til å snakke med oss. Tvert imot har de ønsket det. Men dette har krevd at vi som fagpersoner har lagt moralisme til side og turt å åpne opp for samtaler om «hva rusen faktisk gir og betyr». Møter vi ungdom på denne måten, altså ved å tilby dem trygge relasjoner, som oppleves som nyttig og gode for dem, vil det i de færreste tilfeller være nødvendig med bruk av tvang, straff og «ris bak speilet».

LES OGSÅ LEDEREN: Endelig håp om en ny ruspolitikk

Vi vet at kriminalisering fører til stigma og kan slå beina under den hjelpen som ungdommene kunne oppsøkt, men som de er redde for eller skammer seg for mye til å oppsøke. Ungdommene har allerede blitt møtt med straff og fordømmelse. Det er derfor svært bekymringsfullt at ei yrkesgruppe som møter ungdom på mange ulike arenaer, opplever seg så maktesløse i møte med dem som trenger dem mest.

Sosialarbeidere jobber kanskje oftere enn helsesykepleiere med ungdommer først når de har store utfordringer. Det fine med dere er at dere møter ungdommer i hverdagslige omgivelser, som for eksempel skolen. Dette gir dere en unik mulighet til tidlig å oppfatte når noen har det vanskelig og raskt bidra til støtte og hjelp. Signaleffekten av at ei så viktig yrkesgruppe nå avskriver seg ansvar for ungdom som trøbler og legger denne kun på politiet, er bekymringsfull.

LES OGSÅ: Rusreformen vil ikke hjelpe de man ønsker å hjelpe

Ettersom vi har samarbeida med – og møtt – mange helsearbeidere som har vært gode støttespillere for de ungdommene vi har et felles ansvar for å hjelpe til gode liv, så undrer vi oss over uttalelsene til Ann Karin Swang. Vi utfordrer helsesykepleierne til å ta en ekstra titt i verktøykassa si etter virkemidler, for å bygge gode samarbeidsrelasjoner basert på frivillighet. Hvis dere ikke finner noen, så send ungdommene til sosialarbeiderne, for vi vet råd!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå