Mer enn en klubb

Innleggsforfatteren mener ledelsen i Rosenborg må si klart fra i spørsmålet om boikott av VM i fotball. Her er styrets leder Ivar Koteng. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.   Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Å boikotte VM i Qatar handler ikke «bare» om menneskerettigheter, men å ta vare på det fotballen først og fremst har et ansvar for – seg selv. Forrige gang Rosenborg skulle ha årsmøte, var ledervalget den store saken. I den anledning skrev jeg et innlegg med et lite nikk til Barcelonas velklingende motto: Mer enn en klubb. Siden den gang har det gått bratt utforbakke for katalanerne. Dårlige resultater på banen, politirazziaer og arrestasjoner utenfor.

LES LEDEREN: Fotball-VM i Qatar blir en stadig større skam for idretten

LES KRF-HÅBREKKE: Vi trenger å møtes på løkka

Heller ikke i Rosenborg har det vært all verden. Spillet gikk så trått at to trenere forsvant, én av dem forbereder en ny rettssak og den nytilsatte professor Ulrik Wisløff forteller at klubben er forbigått på fysisk trening. Forspranget vi hadde, er kastet bort. Men det tåler vi. Verre er det om Rosenborg runder av kveldens årsmøte med å vise hele verden at vi også har kastet bort verdiene våre.

Tromsø var først ute. Fredag oppfordret de til en boikott av VM i Qatar etter at The Guardian avslørte at mer enn 6500 fremmedarbeidere er døde siden landet fikk mesterskapet. For mange klubber virket det som om det var den lille dytten de ventet på. Odd, Strømsgodset, Viking og Brann fulgte raskt etter. Tre Rosenborg-medlemmer fremmet forslag om det samme til kveldens årsmøte. Styret er enig i intensjonen, men «ønsker å forholde seg til offisiell norsk utenrikspolitikk, både i forhold til Qatar og øvrige nasjoner».

Ingen oppfordring til boikott, der altså. Dessuten var de kjent med at Fotballforbundet vil «søke å påvirke forholdene i landet gjennom dialog og internasjonalt press». For NFF vil ikke ha noen boikott. I stedet vil de påvirke innenfra, gjennom Fifa – organisasjonen som i sin tid ga Qatar mesterskapet de aldri skulle hatt. Her viser de også til støtte fra Amnesty.

Men verken diplomatiet eller Amnesty er fullverdige ledestjerner i det spørsmålet årsmøtet til Rosenborg skal finne sitt svar på. Diplomatiet har sine interesser og sitt handlingsrom, Amnesty det samme. Ingen av dem har gitt Qatar jobben med å arrangere det som skulle vært verdens største fotballfest.

Det er det fotballen selv som har gjort. Og det er også den Rosenborg, NFF og andre nasjonale klubber og forbund har et ekstra ansvar for å beskytte: Selve fotballen – det spillet som på den internasjonale scenen fjernes lenger og lenger fra leken, kameratskapet og den sunne konkurransen vi begynte med på løkka. Ett sted må grensen gå. Og den kan trekkes nå. «Vi tror det hjelper ingen om lille Norge boikotter alene», skrev fotballpresident Terje Svendsen i en uttalelse til NRK mandag. Så er jo også mottoet til forbundet #Sterkeresammen.

Noen ganger må man imidlertid gå opp stien selv. Historien pleier å fare bedre med dem som sto opp mot urett, selv om de var i mindretall. Enten de nektet å gi fra seg setet på bussen eller skolestreiket for klimaet. Små og alene. Helt til andre fulgte etter. Og det kan fort skje nå også. Vi har allerede hatt en mini-dominoeffekt her hjemme. Tromsø forteller om nye fans over hele verden. Det anerkjente britiske fotballnettstedet The Athletic har kontaktet Strømsgodset. Danske journalister ber sine klubber se mot nord.

Så selv om man kan gjøre en forskjell alene, er man #sterkeresammen. Og den solidariteten bør også Rosenborg vise nå. Klubben som til stadighet skryter over sin unike posisjon i norsk fotball. Lokomotivet som må tåle at alle mener noe (for så vidt bevist med denne teksten), og som kan selge spillere dyrere fordi de har en høyere standing blant europeiske klubber. Følger vi det resonnementet, kan det valget klubben nå ta, spille en større rolle enn vi tror. Selv om NFF – i et siste desperat forsøk på stoppe dominobrikkene – utvider fredagens planlagte møte med toppklubbene med to timer for å snakke om Qatar.

De tre spørsmålene de der lister opp som utgangspunkt for «diskusjonen», er skrevet så ledende at de ville fått stryk på journalistutdanningen. Problemet virker først og fremst å være at det nå er «Qatar som fanger medienes interesse», ikke tusenvis av døde fremmedarbeidere. Men på Lerkendal bør saken da allerede være avgjort. Med et vedtak som viser at de verdiene Rosenborg selv skriver at skal være forpliktende for alle i klubben, ja, de er faktisk det.

«Måten vi opptrer på skal skape respekt og være et forbilde for andre. (...) Fair play er et grunnleggende mål for Rosenborg, både på og utenfor banen. Måten vi utøver verdiene på, viser vårt syn på mennesker og samfunnet utover det sportslige.»

Tygg på den.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå