Nei, vi ofrer ikke kystnaturen med kunnskapsløse beslutninger

Vi imøteser først gode og begrunnete forslag fra kommunene om områder som bør unntas fra tarehøsting. Hele planforslaget skal deretter til kommunal behandling med omfattende høringsprosess, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Havforskningsinstituttet

Saken oppdateres.

Forskningssjef og seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) påstår i en kronikk i Adresseavisen 25. februar at «kystnaturen står i fare fordi trønderske kommuner mangler kompetanse til å evaluere effekter av inngrep». Han sikter konkret til arbeidet med en felles kystsoneplan for hele kyststrekninga fra Ørland til grensa til Nordland, der åtte kommuner siden 2018 har stått sammen om et interkommunalt plansamarbeid for å få en mer helhetlig og samordnet forvaltning av kystsonen.

LES OGSÅ: Oppdrett truer Sklinna

Lorentsen har hatt innsyn i en liten del av arbeidet – en foreløpig og ikke ferdigstilt rapport om tarehøstning, fordi deltakende kommuner har bedt om supplerende kunnskap om dette feltet. Han insinuerer at arbeidet med denne er «en selektiv og spekulativ framstilling av forskningsfunn, og konkluderer på en måte som det ikke er vitenskapelig grunnlag for».

Tarehøsting var opprinnelig ikke en del av arbeidet med kystsoneplanen. I 2020 ble det gjennomført revisjon av forskriften om tarehøsting i Norge, der Fiskeridirektoratet fastsetter og deretter følger opp. Forskningsgrunnlaget ble i hovedsak levert av Havforskningsinstituttet (HI) med støtte i annen forskning og tilstandsrapportering – blant annet Naturindeks for Norge, utført av Miljødirektoratet på oppdrag fra regjeringen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) bidro også med kunnskap og forskning i dette arbeidet.

LES OGSÅ: Tarefondet – den grønne oljefondet?

I dette arbeidet har vi ikke hatt noen grunn til å betvile våre innleide konsulenters kompetanse og evne til å innhente kunnskap, eller hatt mistanke om at de fremmer egne oppfatninger eller interesser. Ordførerne i to av kommunene som deltar i kystsoneplanarbeidet deltok i den regionale arbeidsgruppa som arbeidet med tareforskriften. Et flertall i arbeidsgruppa og fylkestinget i Trøndelag ønsket en strengere høstingspolitikk enn det som senere ble besluttet av Fiskeridirektoratet.

Trøndelag fylkeskommune anbefalte å legge forskriften til grunn for tarehøsting, og dermed ikke inkludere dette i kystsoneplanarbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) bestemte i april 2020 at plan- og bygningsloven skal sidestilles med havressursloven i vurdering av tarehøsting og kommunene kan lage egne bestemmelser for taretråling i sine sjøareal. Styringsgruppa for kystsoneplanen vedtok å inkludere tarefangst i planforslaget.

Våre konsulenter har derfor som tilleggsbestilling laget et utkast til tareutredning, et arbeid som i skrivende stund ikke er ferdig fordi prosjektet ga kommunene frist til 1. mars med å komme med innspill til områder som bør unntas tarehøsting. Fiskeridirektoratet vil som sektormyndighet neppe godkjenne unntak fra den nye forskriften i vesentlig grad uten at disse er meget godt begrunnet. Svein-Håkon Lorentsen skriver i sin kronikk at planarbeid som dette må «ta tilstrekkelig hensyn til manglende kunnskap, og sørge for at slik kunnskap innhentes».

LES OGSÅ: Kystnatur ofres med kunnskapsløse beslutninger

Ja – vi ønsker absolutt slik kunnskap, og Lorentsen er velkommen til å bidra. Vi ønsker en best mulig kystsoneplan som kan bidra til å oppfylle planarbeidets formål: «Å sikre bærekraftig verdiskapning og gi mulighet for fortsatt vekst og utvikling av havbruksnæringa i regionen». Nå imøteser vi først gode og begrunnete forslag fra kommunene om områder som bør unntas fra tarehøsting. Hele planforslaget skal deretter til kommunal behandling med omfattende høringsprosess.

Vi er selvsagt helt åpne for at beslutningsprosessen i kommunene kan føre til endringer i planen og tilføre kunnskap vi ikke har oppnådd i planleggingsfasen. Vi er også klar over at det er nå – i hørings- og beslutningsprosessen – at interessekonflikter og politiske interesser vil komme fram.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!


På forsiden nå