Scenekunsten i byen vår forvitrer

Vi ser en lei tendens hos det offentlige til utelukkende å vurdere kultur ut fra et svevende prinsipp om «kunstnerisk kvalitet», skriver Martine Ildal Utne og Emil Husby i Trykkeriet Scene.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Saken oppdateres.

For noen måneder tilbake var et av byens mer velkjente teaterkompanier i en knipe. De hadde ingen penger, pandemien var i full sving, og de hadde tatt på seg den gjeve jobben det er å øve inn, produsere og framføre et teaterstykke. Regnet styrtet ned ute i gatene, og kompaniet sto uten lokaler hvor de kunne øve og lagre dyrt utstyr. Tilfeldigvis hadde det seg sånn at vi akkurat på den tiden var i ferd med å åpne en ny scene i Trondheim. Den skulle hete Trykkeriet Scene, og vi hadde store planer og ingenting å rutte med.

LES OGSÅ: Nå gleder jeg meg til å høre bra musikk

Vi kjente oss igjen fra utallige situasjoner hvor vi selv hadde vært i beit etter lokaler som ikke fantes. Vi bestemte oss for å la dem bruke den nye teatersalen vår uten å betale. Det er slik kulturlivet i Trondheim fungerer – vi hjelper hverandre der vi kan, og som en løvetann trenger vi oss frem gjennom asfalten.

Denne joviale og velvillige innstillingen vi så gjerne finner hos byens kunstnere, er selvfølgelig en flott ting, men dessverre er det også en dyd av nødvendighet. Den kulturelle infrastrukturen i Trondheim forvitrer, og særlig pressende er behovet for lokaler. Gode og rimelige lokaler.

LES OGSÅ: Dette er trønderske artisters julesang

I disse dager skal Trondheim kommune fordele årets bevilgning fra Kulturfondet. 2 160 000 kroner skal porsjoneres ut, og lydige kunstnere stiller seg i kø for å få sin bit av kaka. Vi har fulgt tildelingene fra denne og andre støtteordninger fra kommunen i flere år. Dessverre har vi begynt å skimte et vemodig mønster. Skuespillere, musikere og andre scenekunstnere utarbeider detaljerte prosjektbeskrivelser. I tråd med støtteordningenes regler setter de en start- og en sluttdato, skribler ned noen tanker om prosjektets kunstneriske verdi, og lister opp en serie datoer for selve gjennomføringen. Er de heldige, får de innvilget litt over halvparten av de nødvendige midlene. Neste steg i prosessen er dermed å prute ned priser hos teknikere, lokaler og andre underleverandører.

LES OGSÅ: 1,7 millioner i støtte til Byscenen fra Stimuleringsordningen

Vi ser en lei tendens hos det offentlige til utelukkende å vurdere kultur ut fra et svevende prinsipp om «kunstnerisk kvalitet». Det er vel og bra å stimulere til nyskapende og utfordrende kunst, men glemt i denne prosessen er mannen i gata som kulturen er til for. En manns søppel er en annen manns skatt, og verken vi eller Trondheim kommune er i en posisjon til å dømme. Derfor vil vi foreslå en kursendring: Ved å flytte noen av de kommunale investeringene fra enkeltprosjekter over til vår kulturelle infrastruktur – lokaler, teknisk utstyr, og økt driftskompetanse – vil vi rive ned barrikadene for produksjon av kunst.

Med det vil vi gi alle som ønsker det enkel tilgang til øvingsrom, teknisk assistanse, og kunstnerisk veiledning. De viktige avgjørelsene vil flyttes over til de som har fingeren på pulsen, nemlig kulturaktørene selv. Vi får mindre byråkrati, mer autonomi, og mer kultur. Dette kan få byhjertet til å begynne å banke igjen, og det er denne visjonen Trykkeriet Scene kjemper for.

Misforstå oss rett – det er ingen menneskerett å produsere teater, og det ville ha vært vel hovmodig av oss å stå på barrikadene og skrike etter tilskudd i en tid hvor stadig flere mister jobben. Vi ber ikke om støtte fordi vi fortjener det, men fordi Trondheim trenger det. Kulturen gleder, morer, underholder og inspirerer, og akkurat nå er den kanskje mer nødvendig enn noen gang.

Vi på Trykkeriet har fått vår egen søknad til Kulturfondet anbefalt avslått av kommunedirektøren. Ved å gå imot kommunedirektørens anbefaling og innvilge søknaden vil våre politikere ta et første steg i retning av et stødigere, tryggere og mer bærekraftig kulturliv i Trondheim. Vi kjenner mange av kommunens ansatte, og vi vet av personlig erfaring at dette er mennesker som bryr seg dypt om kulturen. Det har de alt bevist utallige ganger, blant annet gjennom tilsagn til oss på Trykkeriet. Likevel står Trondheim kommune overfor en gyllen mulighet til å endre kurs, og vi håper de tør å legge ambisjonsnivået like høyt som oss. Utfordringen er gitt, men vi vil ikke tvinne tommeltotter mens vi venter på svar. Det har vi ikke tid til.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå