Ny sementfabrikk i Trøndelag snart?

Kalkfabrikken Norfrakalk i Verdal. Nå mener innleggsforfatteren at kommunen også bør få en sementfabrikk.   Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Sementfabrikker må ligge nær råstoffet, som er kalkstein, og ha tilgang på viktige faktorer som kvalifisert arbeidskraft, energi og en havn. Om noen få år vil de også trenge et sted å lagre store mengder av biproduktet CO₂. Verdal er et slikt sted. I Verdal ligger Europas største forekomst av kalkstein som er godt egnet som råstoff for sement. En rørledning kan ta de store mengdene CO₂ ut fjorden til Haltenbanken, der det er påvist rikelig med egnet lagringsplass.

LES OGSÅ: Vil få med trønderske forurensere på karbonfangst

Et konsern, en av de største sementprodusentene i verden, eier kalksteinen i Verdal og de to sementfabrikkene i Norge. De ligger i Brevik i Telemark og i Kjøpsvik sør for Narvik. De eier også to sementfabrikker i Sverige, i Slite på Gotland og i Skövde, øst for Göteborg. Til sammen slipper de fire sementfabrikkene ut tre millioner tonn CO₂ per år. Norges totale utslipp er på 50 millioner tonn per år. Det utslippet må stoppe før 2050.

Nå er man i gang med å bygge det første anlegget for CO₂-fangst for halve produksjonen i Brevik. Innen 2050 må konsernet gjøre noe med resten av CO₂-utslippet. Bygge tre nye anlegg for CO₂-fangst og frakte CO₂ langt med skip? Lagringskapasitet for milliarder av tonn med CO₂ ligger både under Nordsjøen og under Haltenbanken. I Sverige og i svenske farvann er det nesten ikke mulighet for CO₂-lagring. Ved å bygge en ny sementfabrikk i Verdal og en rørledning ut til Haltenbanken, kan man bygge ett stort anlegg for CO₂-fangst, ikke fire små anlegg.

LES OGSÅ: Klimarensing av Trondheims største punktutslipp vil koste rundt 700 millioner kroner

Globalt slipper sementindustrien ut ca. syv prosent av de globale CO₂-utslippene. Sement brukes i betong. Betong er, sammen med stål, de viktigste byggematerialene verden rundt. Vi trenger sement også i en lavkarbon fremtid. For å nå Paris-avtalens mål, må denne, som annen energiintensiv industri (EEI), som stål, aluminium, (solcelle)-silisium og andre metaller, stoppe utslippet i god tid før år 2050.

Sement lages ved å varme opp finmalt kalkstein til tusen grader celsius. Da drives halvparten av steinens vekt ut som gassen CO₂. Etter tilsats av litt andre råmaterialer, varmes blandingen enda mer opp i en roterovn, der materialene sintrer sammen til plommestore kuler, kalt «klinker». Klinker males så til fint pulver, sement. Med tilsats-materialene lages ulike sementtyper tilpasset ulike bruksområder i ulike markeder. Sementen fraktes til byggeplassene, som sammen med grus og vann støpes som betong.

LES OGSÅ: Hvis Henriette Undrum lykkes, vil det gjøre klimakrisen litt mindre

Markedet for sement i Norge og Sverige ligger særlig i den sørlige delen av Norge og i den sentrale delen av Sverige. Noe sement eksporteres til land rundt Nordsjøen. De fire sementfabrikkene ligger altså i dag nær markedet. Dilemmaet, å være nær råmaterialene og CO₂-lageret, og samtidig levere ulike sementtyper til markedets ulike behov, kan løses ved å produsere klinker nær råmaterialene og CO₂-lageret – på Verdal. Klinker er godt egnet for å fraktes med skip til dagens fire norske og svenske sementfabrikker, males i eksisterende anlegg med tilsatsene til de ulike sement-typene, tilpasset de ulike markedene.

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå