For meg er utviklingshemmede og rusavhengige viktigst

Høyre har kjempet for mer penger og bedre rammebetingelser til BOA, skriver Kjetil Utne i dette innlegget.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Øystein Iversen som er avdelingsleder i Bo og Aktivitetstilbudet for utviklingshemmede (BOA) i Trondheim, kritiserer i et innlegg oss politikere for ikke å være gode som arbeidsgivere. Han nevner meg med navn, sannsynligvis fordi jeg og Høyre har tatt politisk lederskap i kampen for bedre tjenester til de utviklingshemmede. Derfor har jeg også vært tydelig på at tjenestene til mange av brukerne ikke har vært gode nok når media har fortalt om svært kritikkverdige forhold.

LES OGSÅ: Varsko om forhold internt i BOA i Trondheim

Som folkevalgt mener jeg at vår aller viktigste oppgave er å hjelpe dem som trenger vår hjelp aller mest, enten det er mennesker med funksjonsnedsettelser, rusavhengige, barnevernsbarn, innvandrere og andre som blir stående utenfor arbeidsmarkedet – og folk som sliter med å skaffe seg en bolig de har råd til. Men jeg ser ikke motsetningen mellom det å ha et sterkt engasjement for mennesker som sliter og det å være en god arbeidsgiver.

LES OGSÅ: Ærlig talt, mellomleder ...

Høyre har kjempet for mer penger og bedre rammebetingelser til BOA. Vi har kjempet for styrket satsing på kompetanse og bedre relasjoner mellom pårørende og de ansatte ved BOA. Dette er god arbeidsgiverpolitikk. Høyt sykefravær, stort gjennomtrekk, misfornøyde pårørende og manglende kompetanse gjør tjenestene og trivselen på arbeidsplassen dårligere. Dette er saker jeg og Høyre jevnlig tar opp med konkrete forslag til forbedringer. Kanskje skal Iversen være mer opptatt av at partiene som styrer byen ikke ville snakke om BOA i budsjettdebatten, enn at noen av oss viser et engasjement for de svakeste når tjenestene svikter?

LES OGSÅ: Mellomleder svarer: BOA er ingen lukket avdeling

Det er flott at Iversen ønsker å stå frem med navn, mens mange andre ansatte og en avdelingsleder ikke tør å stå åpent frem av hensynet til kolleger og ledere. Det er også trist at pårørende blir bedt om ikke å gå til media med kritikkverdige forhold. Skal vi bedre tjenestene til utviklingshemmede, starter det hele med en erkjennelse av at vi har problemer. Selv om mange er fornøyde, skal vi ikke akseptere det hvis noen ikke får et verdig liv. Og skal jeg dømme etter alle henvendelsene jeg har fått fra pårørende, gjelder det altfor mange. Beboerne på BOA skal ikke bare bo der, de skal leve et liv.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå