Saken oppdateres.
Som vi har forstått det skal et flertall i fylkestinget nylig ha fattet vedtak om å fjerne lønnstaket på 100 prosent betaling for deres politikere, som kombinerer verv i fylkeskommunen med verv i hjemkommunen. Noe som innebærer muligheten til å få mer betaling enn det som tilsvarer en heltidsstilling. Lønna for heltidspolitikere i fylket er allerede på 879 317 kroner. Hvis de så har et betalt verv eller flere i sin hjemkommune, så kommer de raskt over en million kroner.
LES OGSÅ: Behold lønnstaket for lokalpolitikere
Ifølge Adresseavisen er gjennomsnittslønna i befolkningen på knapt 570 000 kroner. Svært mange har nok ei årslønn som ligger godt under dette. Vi er selvsagt av den oppfatning at de som engasjerer seg i politikken ikke skal tape på dette. Samtidig er det som nå har skjedd svært uheldig, og kan underbygge den politikerforakten som vi i en del sammenhenger møter.
Spesielt er vi skuffet over at vårt eget parti Arbeiderpartiet har stemt frem denne endringen. Dette er ikke enkelt å forsvare, og vi vil minne om at det å være heltidspolitiker ikke er en stilling, men et politisk tillitsverv på vegne av oss innbyggere. Arbeiderpartiet sto i spissen for Arbeidsmiljøloven i sin tid, og selv om den ikke gjelder for våre politikere, så skulle en tro at de allikevel ville ha loven i bakhodet når de fattet et slikt vedtak. Med betalte verv både på fylke og i egen kommune, så vil en lett kunne komme i en situasjon hvor en trår over en del grenser i loven.
Les også: Vil gi bort flere hundre tusen av sin nye politikerlønn
Med vår bakgrunn fra politikken skulle vi tro at det ikke skal være nødvendig å være politisk tillitsvalgt både på fylke og i kommune. Vår erfaring er at svært mange partier har mange dyktige medlemmer, som gjerne kunne gå inn i ulike politiske verv hvis de ble spurt. Fylkesordføreren grunngir denne endringen med at «vi tilpasser nå regelverket vårt til det som er normen». Istedenfor å tilpasse seg dette regelverket, burde heller fylkestinget i Trøndelag ha sagt klart ifra at dette er vi ikke enige i. Det ville det stått respekt av. I denne saken savner vi også den sosiale antennen enhver politiker bør ha som sin veileder. Vi må ikke glemme at det er velgerne som er politikernes arbeidsgivere.