Forslaget til rusreform er ubrukelig

Pensjonert psykiater Harald Reppesgård mener rusreformen ikke er god nok for å hjelpe de som trenger det.  Foto: Andre Thorup

Saken oppdateres.

Rusreformutvalgets anbefalinger vil avkriminalisere bruk av rusmidler. Det skal ikke være straff for anskaffelse, bruk og besittelse til eget bruk. Hva menes? Er «hjelpen» som erstatter straff at «politiet, ved mistanke om bruk, kjøp og besittelse av rusmidler», som det står, skal kunne ransake rusavhengige og beslaglegge rusmidler. Slike inngrep i den enkeltes integritet og intimsfære vil sikkert bli oppfattet som «straff» og brennemerking.

LES OGSÅ: Straff skader – på tide med rusreform

Har lovens ransakere nødvendig kompetanse til å møte en rusa person på et noenlunde humant og pedagogisk vis? En som er sterkt ambivalent, kognitivt svekket og ofte lite tilgjengelig for realitetsorientering. Den type innsikt i en rusa persons oppløste og forvirrete sinnstilstand kan vi ikke forvente at det norske politikorps besitter. Empati er vel ikke det mest framtredende fag på Politihøgskolen?

Selv psykologer og psykiatere kan føle de er på ukjent mark i møte med misbrukerens mangfoldige og sammensatte personlighet. Hva om den rusavhengige nekter å bli visitert? Er fengsel allikevel neste tiltak? Istedenfor fengsel kan de som har stoff til eget bruk, bli pålagt å møte helsevesenet og barnevernet dersom brukeren er under 18 år.

LES OGSÅ: Stortinget må ikke torpedere regjeringens rusreform

Mine 45 års erfaring med det psykiske helsevesenet og barnevernet sier meg at disse «hjelpetjenestene» ikke har mye å tilby misbrukerne selv i dag. Tjenestene er underbemannede, underfinansierte og faglig utilstrekkelige i den komplekse «rusomsorgen». En omsorg som er den dårligste i Europa, og maktesløs ovenfor de fleste utfordringene. Overdosedødsfallene som er de høyeste i Europa, sier sitt.

De som «fanges» av gatepolitiet skal gis «relevant informasjon og ved behov få oppfølging av kompetent helsepersonell», heter det. Nesten 8000 mennesker får hjelp i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rundt i landet. De rusavhengige i Norge har allerede fulle pasientrettigheter. Hva er så det nye i reformen?

LES OGSÅ: Rusreformen vil ikke hjelpe de man ønsker å hjelpe

Foruten en straffrihet for oppbevaring og bruk av et definert volum av ulike stoffer er det ikke noe nytt. Det gis ingen friske penger til nye innsatser eller menneskelige ressurser som skal gi helsehjelp. Reformutvalget har ikke ett forslag til innsats mot overdose, selv om ordet «overdose» brukes i øst og vest for å selge reformen politisk. Bruk ordet, og du kan selge reformen til alle og enhver.

Avkriminalisering er en begynnelse på en god vei å gå. Det må bli lettere for dem som er motiverte til å motta hjelp. De må ikke bli stigmatiserte som kriminelle for mindre narkotikalovbrudd. Men det kommunale hjelpeapparatet man nå skal «belaste» med å gi informasjon og yte behandling, er ikke rustet til å møte reformens krav. Barnevernet er overbelastet. Barne- og ungdomspsykiatrien ligger brakk. Reformen som settes i verk er fordi regjeringen er tvunget til en symbolhandling fordi det ropes høyt om at «noe må gjøres». Dette «noe» er tragisk utilstrekkelig når styrking av ressursene som trengs uteblir.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå