Kjære statsråd Nybø!

Saken oppdateres.

Dette er en forkortet versjon av et Facebook-innlegg som Inge Johnsen la ut torsdag.

Veldig hyggelig av deg å invitere til en kokarkjærringprat og digitalkaffekopp. Siden din invitasjon gikk via Adresseavisen, velger jeg å svare offentlig. Når vi har barn på matnyttigskoledag på Lian, lærer vi dem å være raus og god. Jeg ble forundret over det jeg føler som litt nedlatende og en form for hersketeknikk i invitasjonen. Du skriver «Ut fra de siste årenes regnskap for Lian er det ikke vanskelig å forstå at det har vært tøffe marginer. Det er synd at ikke flere har besøkt og benyttet seg av fantastiske Lian.» Så lager du videre en «festtale» om Trøndelag som matregion og matnasjonen Norge. Mens du i stor fart igjennom døra jeg slamrer med, sparker til Pollestad i Senterpartiet. Heldigvis er du raus og god og ender opp med å invitere til en kokarkjærring prat og kaffekopp.

LES OGSÅ: Inge Johnsen: Jeg gir meg

LES OGSÅ: Bra du smeller med dørene, Inge!

LES OGSÅ: Fine ord hjelper ikke når livsverket går til grunne

Først av alt, dette handler ikke om lille Inge på Lian. Dette handler om å forstå en hel næring og de menneskene som jobber der. Det er uendelig mange i kongeriket som driver ut fra en kombinasjon av samfunnsoppdrag og kommersiell næring. Ut fra det du og Erna sier så «har ikke alle livets rett etter pandemien» fordi vi har ikke bygget nok kapital til å overleve. (…)

Det er flere som sitter som meg, de tør bare ikke snakke høyt fordi det føles som en skam å tenke kombinasjon av å drive med samfunnsansvar og kommersiell drift. Du er liksom ikke STOR, SMART, SIKKER og STERK. Jeg kan melde om at mine venner som driver rent kommersielt, også taper store beløp. De hater å tape penger, men de overlever på grunn av oppbygd kapital. De tør ikke si det høyt, fordi de vil bli sett på som grådige, men vit en ting: De tar faktisk et samfunnsansvar nå. Det er heller ikke synd på meg, jeg har en eiendom å selge, og jeg vil komme meg greit ut av dette. Det sitter noen som har det langt vanskeligere enn meg i bransjen. Det sitter også lavtlønte mennesker i en leid sokkelleilighet med barn som knapt har penger på kontoen. Den lave renta som dere skryter av, har ingen betydning for disse.

Send Adressa når det passer med en kokarkjærringprat og kaffekopp. Æ rydder kalenderen for deg.

Raus og god digital klem, fra Inge

LES OGSÅ: Selger livsverket: – Jeg gir opp. Men smeller i dørene på vei ut

LES OGSÅ: Glem gondolen – sats på Lian

På forsiden nå