Smart, stolt og snart fagarbeider!

Monika Hansen fortalte i en reportasje i Adresseavisen at huin er eneste kvinnelige lærling hos bygganlegget på Øvre Steinaunet hos Veidekke. I dette innlegget oppfordret tre studentrer flere til å velge yrkesfag.  Foto: trd.by Synne Mauseth

Saken oppdateres.

Debattantene er doktorgradsstipendiater ved yrkesfaglærerutdanning, Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Vi hører stadig om elever som blir rådet til å velge yrkesfag fordi de ikke er «smarte» nok til å ta en høyere akademisk utdanning. Hvem er det egentlig som bestemmer hva det vil si å være «smart»? Samfunnet, skolen og hjemmet har gjerne forventninger om at «smarte» elever skal velge studieforberedende utdanning. Det er for øvrig en trend vi også ser i media. Det er med på å begrense ungdommers yrkesvalg. Det er intet nytt at elever på yrkesfag møter fordommer, men ingen er «for smarte» til å bli fagarbeider. Ungdommene selv er stolte av yrket de har valgt. De skal ikke lide for at samfunnet har et gammeldags syn på det å være «smart» og rangerer praktiske yrker nederst i kunnskapshierarkiet. Det er behov for at skolen og hjemmet snur på flisa og ser mulighetene i yrkesfagene.¨

LES OGSÅ: Jeg valgte yrkesfag og har også doblet lønnen min de siste ti årene.

Vi ble gjennom NRK (23.2.2021) kjent med skogbrukslederlærling Mari (19). Hun har møtt mange fordommer grunnet sitt yrkesvalg. Mari fortalte at mange, også tidligere lærere, har sagt at hun er for «smart» for yrkesfag. Hun hadde gode karakterer fra ungdomsskolen, og de rundt henne forventet at hun skulle velge studieforberedende utdanning. Mari selv er stolt av yrkesvalget sitt. Hun oppfordrer andre til ikke å la seg påvirke av det hun kaller «dumme fordommer». Negative holdninger til yrkesfagene får også oss fra yrkesfaglærermiljøet ved NTNU til å reagere. Vi ønsker å utfordre det rådende kunnskapshierarkiet i samfunnet. Det plasserer yrkesfaglige kunnskapsformer urettmessig i bunn og rangerer statusen på ungdommers utdanningsvalg.

Vi spør oss selv – hva vil det si å være smart? Barn og unge får gjennom hele oppveksten høre hvor smarte de er basert på karakterer. Ungdomsskoleelever som skal søke videregående opplæring har med seg et vitnemål i ryggsekken som sier mer om systemet de har vært gjennom, enn hvem de er og hva de kan bli. Skolen, og kanskje særlig hjemmets oppfatning av begrepet «smart» påvirker elevenes utdanningsvalg. På Norge i dag (23.2. 2021) uttalte rektor Anette Fossnes ved Tranby videregående skole at familiens oppfatning av yrkesfagenes status kan ha uheldige konsekvenser for ungdommer som ønsker å gå yrkesfag. Samfunnet er tuftet på et mangfold av yrker som alle er avhengig av hverandre. Vi har alle et ansvar for å fremsnakke likeverdighet i utdanning og arbeidsliv, særlig i lys av koronapandemien som har ramme enkelte yrkesfaglige sektorer, eksempelvis restaurantnæringen, spesielt hardt.

LES OGSÅ: «Mens jeg har doblet lønna mi på ti år, har mannen min gått opp i underkant av 100 000 kroner»

LES LEDEREN: Fordommer mot yrkesfag må vekk

Hva betyr begrepet «smart»? Vi kan nok være enige om at det ikke finnes noen entydig eller «korrekt» definisjon på det begrepet. Ofte bruker vi begreper som klok, skarp eller oppfinnsom om mennesker vi anser som smarte. Fra et yrkesfaglig ståsted er det nødvendig å koble det å være smart til kontekst. En fagarbeider kan nemlig ikke prestere uten å kontinuerlig gjøre «smarte» valg. Eksempelvis må en konditor kunne håndtere ulike råvarer og teknikker, yte service og skape en varig sanseopplevelse for gjestene sine. Arbeidsdagen er ofte uforutsigbar, så fagarbeideren må være løsningsorientert, kreativ, kunne tenke kjapt og tenke smart. Yrkesutdanning er altså ingen lettvint løsning. Man må være smart. Man må jobbe for fag- eller svennebrevet sitt, det kommer ikke i posten.

Å være smart, kobles ofte til teoretisk kunnskap og til det «å vite noe om noe». Vi mener det å være smart handler vel så mye om å kunne planlegge, anvende og utvikle. Praktisk yrkesutøvelse handler imidlertid ikke bare om å utføre. I yrkesfagene er det behov for begge deler – både å vite hva og vite hvordan. Det er lett å tenke at yrkesfagelever kun tilegner seg kunnskap ved å herme etter en mester, men «monkey see – monkey do»-ligningen yter ikke yrkesfagene rettferdighet. Gjennom opplæring i skole og bedrift møter elever en rekke kunnskapsformer. De utfordrer dem til å tenke og skape nytt, samtidig som de ivaretar fagets tradisjoner. De lærer arbeidslivets spilleregler. De utvikler en stolt fagarbeideridentitet. De lærer smarte strategier for å mestre personlig, sosialt og profesjonelt liv.

LES I MN24: «Kjeltringmaler bransje»

Det er ikke lett å vite hva man vil bli. Det vi vet, er at Norge trenger dyktige fagarbeidere i alle sektorer. Yrkesfag gir uendelige muligheter – enten man vil spesialiserer seg på ett eller flere fagfelt, starte egen bedrift eller ta videreutdanning. Skogbrukslederlærling Mari (19) angrer ikke et sekund på at hun valgte yrkesfag, til tross for fordommene hun har møtt på veien. Alle er ikke like sikre på yrkesvalget sitt som Mari. Kompetansen elever tilegner seg gjennom en yrkesfaglig utdanning, er anvendbar i mange sammenhenger. Yrkesfaglig utdanning åpner dører man ikke visste eksisterte. Vi må likevel huske at det lov til å stille spørsmål ved utdanningsvalget man tar som 16-åring. Det er også lov til å endre retning i yrkeslivet når man ønsker det. Vi har heldigvis et utdanningssystem som tillater nettopp det. Undertegnede har selv endret retning i yrkeslivet, og kan skrive under på at yrkesutdanning er et smart valg.

LES OGSÅ: Foreldres fordommer mot yrkesfag

Yrkesfaglig utdanning byr blant annet på:

  • stor valgmulighet (over 200 yrker)
  • gode muligheter for jobb i fremtiden
  • en variert arbeidshverdag
  • lønn mens du er under opplæring
  • mulighet for faglig og personlig utvikling
  • mulighet for spesialisering på eget felt eller videreutdanning på høgskole eller universitet

Ergo er unge mennesker som velger yrkesfag, smarte!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå