Vi har stått på i pandemien. Det var visst ikke mer verdt enn 4000 kroner

Saken oppdateres.

Bioingeniørene og andre ingeniører ved St. Olavs hospital har fått vite hvilken prislapp innsatsen vår har: 4000 kroner opp ble fjorårets lønnsoppgjør. Siden midten av 60-tallet har vi hatt bred oppslutning om frontfagsmodellen. Nå mener vi den har spilt fallitt. Modellen skal sikre norske arbeidsplasser, opprettholde høy sysselsetting, og gjøre oss konkurransedyktig mot utlandet. Partene i arbeidslivet har derfor blitt enige om at lønnsoppgjørene over tid ikke skal være høyere en konkurranseutsatt sektor.

LES OGSÅ: Hurra! Vi får 76 øre mer i timen!

Dersom arbeidsgiverne hadde forholdt seg til det som faktisk er enigheten i frontfagsmodellen, altså at lønnsoppgjøret ikke skal være høyere over tid, hadde kanskje modellen fungert. Når arbeidsgiver velger å bruke frontfaget som en fasit hvert eneste år, blir lønnsoppgjørene i sykehusene i beste fall en fordeling. Det blir i hvert fall ikke reelle forhandlinger!

Nå når tallene fra Teknisk beregningsutvalg er kommet, ser vi at flere områder i privat sektor har et resultat for 2020 som er langt over frontfaget. Dette er provoserende. Vi med samfunnskritiske oppgaver i sykehusene må ta til takke med applaus. Provokasjonen går ikke på at andre har fått anstendige lønnsoppgjør, men at vår arbeidsgiver aldri gjør vurderinger om å fravike frontfaget. Det vil si at det for arbeidsgiver ikke har noen betydning hvordan den lokale situasjonen er, eller hvilke argumenter vi i Nito har.

LES OGSÅ: Hvem kan etablere seg på ei 18-prosentstilling?

Arbeidsgiver gjør kun en beregning av frontfagsmodellen og gir oss et tilbud som kostnadsmessig er på samme nivå, uten noen mulighet for å vurdere lokale forhold slik modellen legger opp til. Sykehusene vil ikke greie å konkurrere om arbeidskraften fremover dersom de skal ha en slik lønnspolitikk. Arbeidsgiver må gjennomføre reelle lokale forhandlinger, basert på vår kompetanse og hva vi presterer.

NITOs medlemmer utfører noen av de viktigste oppgavene i et sykehus. Bioingeniørene på laboratoriene bidrar til riktig diagnose og behandling. Ingeniørene i de tekniske avdelingene sørger for infrastruktur som blant annet strøm, vann og forvaltning av bygninger. I tillegg sørger medisintekniske ingeniører for drift og vedlikehold av svært komplisert medisinteknisk utstyr. Dette er en gruppe som er svært vanskelig å rekruttere, og de er helt avgjørende for pasientbehandlingen. En ødelagt respirator har ingen bruk for!

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det gode deltidsliv

Bioingeniørene har i 2020 vist en særskilt innsats i arbeidet med covid-19-prøver. St. Olav har hatt den korteste svartiden i landet. Sammen med NTNU har de utviklet en metode som sikrer reagenser uavhengig av tilgangen fra andre land. Mange medlemmer har endret arbeidstid fra dagarbeid til full turnus med både natt og helg, og dette bare med en dags varsel.

I tillegg har laboratoriemiljøet implementert et nytt laboratoriedatasystem, hvor NITOs medlemmer har vært helt avgjørende for at dette har blitt vellykket. Nitos medlemmer er løsningsorientert, lojale og gir et vesentlig bidrag til å gi fremragende behandling. Det vi får for dette, er applaus.

Nito har en forhandlingsmodell hvor vi forhandler lønn lokalt, i det enkelte helseforetak. Nitos lønnspolitikk tar utgangspunkt i at man finner de beste løsningene lokalt. Dette fordi virksomhetene kan ha ulike behov, noe som krever ulike løsninger. Dette kan skyldes ulike behov for kompetanse, ulik tilgang på arbeidskraft og ulikt lønns- og kostnadsnivå i det geografiske området. Vår arbeidsgiver ønsker også lokale forhandlinger. Da skulle man tro det ville være mulig å få dette til å fungere. Vår erfaring viser at dette ikke fungerer i det hele tatt.

Lønnsmodellen er utviklet slik at arbeidsgiver skal gjøre individuelle vurderinger av lønn, i stedet for at lønnen økes automatisk etter en lønnsstige basert på ansiennitet. Når arbeidsgiver år etter år lar være å gjøre slike vurderinger, taper Nitos medlemmer lønnsutvikling, som andre grupper får automatisk. Dette har over år gitt store lønnsforskjeller mellom Nito-medlemmer og andre ansatte på sykehuset i tilsvarende stillinger.

Dette vil ikke bli den siste helsekrisen, og kravet til riktig behandling og diagnostikk er der hver dag. For å beholde og sikre riktig kompetanse og lojale medarbeidere med stor innsats, må sykehusdirektørene nå ta ansvar og begynne å bruke lønnsmodellen de selv sier de er tilhengere av.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå