Ett år der livet og jobben er satt på vent

Innehaver Magnus Lykkelig ved Bar Moskus skriver om ett år med stor usikkerhet og nedstenging.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

«Med egne ord»: Situasjonen for næringsdrivende ett år etter at koronaen rammet Norge, står nå høyt på dagsorden. Adresseavisen har bedt innehaveren av Bar Moskus i Trondheim om å fortelle om året som har gått, «med egne ord»:

Jeg eier og driver Bar Moskus i Trondheim. Moskus er en relativt liten kontinental bar med en pulserende scene, vi er kun tre ansatte og har drevet i over åtte år. Rett etter nyttår i 2020 så vi optimistisk på det kommende året. Trondheim var blitt et sentrum for mat, og trondhjemmere gikk oftere ut for å hygge seg. Men den 12. mars snudde alt – i alle fall for min bransje. Det siste året har vært en stor nedtur. Vi håpet en stund på bedre tider, men dette har tatt tid. Lang tid. Vi ser likevel framover, men det har kostet.

LES FLERE TEKSTER FRA SPALTEN «MED EGNE ORD» HER.

LES OGSÅ: Utested hadde besøk av koronasmittet – ansatte må i karantene

Da regjeringen først stengte ned landet, var det faktisk en lettelse. Jeg merket at folk var mer forsiktige og satt heller hjemme og så på nyhetene enn å gå på byen. Det var som om det var mandag hele uka. Den siste konserten Tor Schjølberg arrangerte fredag og lørdag 6. og 7. mars i fjor var med Tommy Tokyo, Det ble foreløpig den siste. Den var selvfølgelig utsolgt i lang tid, for en artist! Men på de to konsertene var det iallfall 40 som ikke kom. Det har aldri skjedd før.

Vi hadde akkurat bygd ferdig scenen og utvidet den med 50 prosent. Det var bare finishen igjen, det rakk vi akkurat til den 12. mars. Vi hadde billetter til SXSW (South By South West) i Austin i USA den 18. mars. Det var veldig mye frem og tilbake om vi skulle dra eller ikke. Så stengte Norge og det ble ikke noe festival i Amerika. Jeg og Tor pakka bilen og kjørte til Stokkøya istedenfor. Det var faen så trist at South By South West ble avlyst. Jeg synes det var fryktelig synd at vi ikke fikk vist frem den flotte scenen. Det var da vi kom på ideen Moskus Stream Session. Men etter to dager på Stokkøya fikk vi beskjed om at det var innført hytteforbud, og vi måtte reise hjem. Da skjønte vi at dette var alvor.

LES OGSÅ: Koronastøtte må tåle kritisk lys

Uansett koronatiltak, vi fikk gjennomført 33 streamingkonserter med mange hundre tusen seere til sammen. Det var veldig givende. Det var stort fokus på artistene, så fordelingsnøkkelen var kanskje ikke den beste for oss. Her gikk 90 prosent av inntektene til artisten og 10 prosent til de som hadde ansvaret for teknikken. Vi var jo permittert og kunne søke husleiekompensasjon, men den viste seg å ikke være i nærheten av hva det koster å leie lokalet. Vi blir sakte, men sikkert «tatt livet av».

I begynnelsen av juni åpnet vi med et smell igjen, og alle trodde at det skulle gå tilbake til det normale. Det var kun små utfordringer som kunderegistrering, spritdispensere, pleksiglass, publikumsbegrensninger og stenging ved midnatt. Men innbyggerne fikk også beskjed om å holde seg mest mulig hjemme og ikke gå ut på byen. Fremdeles er det mange fjes jeg ikke har sett på over et år.

Utover høsten og vinteren hakket og gikk det på et vis. Vi permitterte halvparten av de ansatte, påla alle munnbind, innførte spiseplikt og stenging klokka 22 ble innført i januar. Da var det ikke noe igjen av Moskus. Vi har som de fleste andre holdt stengt siden, men jeg har et aldri så lite håp om å åpne igjen før påske. I år skal vi på SXSW-festivalen, men den går kun digitalt. Så får vi se og håpe til neste år.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå