Hva skal komme i stedet for straff?

Det må følge ressurser til kommunene slik at de kan ivareta oppgavene og oppdraget I rusreformen på en forsvarlig og god måte  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) ønsker rusreformen velkommen. Men, om andre tiltak enn straff skal fungere kreves det flere ressurser i kommunene for at dette skal bli vellykket. NAPHA skrev en høringsuttalelse underveis. Vårt hovedinnspill var nettopp at økte ressurser må følge rusreformen. Den vektlegger for lite hvilke andre tiltak, virkemidler og innsatser som skal komme inn istedenfor straff. For at reformen ikke skal føre til økt rusbruk, kreves det en helt annen dimensjonering når det gjelder økonomi og kompetanse i de psykiske helsetjenestene.

LES OGSÅ: Rusreformen vil ikke hjelpe de man ønsker å hjelpe

Rusreformen ble presentert 19. februar i år. I «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk» foreslår regjeringen at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Narkotika skal fortsatt være forbudt.

Som vi pekte i vår høringsuttalelse: Uten medfølgende midler frykter NAPHA at kvaliteten på de rådgivende enhetene vil kunne variere uforholdsmessig, og at denne tjenesten vil måtte konkurrere om allerede knappe kommuneressurser. Siden rusreformen ble lagt frem 19. februar har diskusjonen gått i media. Særlig har det dreid seg om at mangelen på en konsekvens, er et sjansespill når det gjelder spesielt unge, men også rekreasjonsbrukere. NAPHA mener at det er godt nok dokumentert at straff ikke virker preventivt, men heller øker stigma, utenforskap og sosial ulikskap.

LES OGSÅ: Endelig en rusreform som ser enkeltmennesket bedre

Kriminaliseringen har bidratt til at mange ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for. Det at ansvaret for reaksjonen på bruk og besittelse av illegale rusmidler flyttes fra justis- til helsesektoren, er i tråd med de verdier som vi ønsker skal prege det psykiske helse – og rusfeltet: At rusavhengighet er tett sammenvevd med traumer, omsorgssvikt og sosialt utenforskap. Rusavhengighet er noe som man ønsker å komme ut av. Selvbestemmelse og egenmotivasjon kreves for å få til dette.

Utvalget har sett spesielt på innføringen av en tilsvarende rusreform i Portugal. De involverte har imidlertid tatt for lett på den enorme innsatsen Portugal har lagt ned når det gjelder forebygging, behandling og skadereduksjon. Portugals reform innebar en storstilt satsing på forebyggende tiltak, økte økonomiske rammer, nytt planverk, langsiktig planlegging og evaluering, bedre samhandling mellom flere departementer, opprettelse av råd osv. Denne storstilte innsatsen på flere områder vurderes fra vår side som avgjørende for at økningen i rusbruk ikke har økt i Portugal.

LES OGSÅ: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Til sammenligning foreslås det her at det opprettes en rådgivende instans innenfor de eksisterende helsetjenestene i kommunene, uten tilførsel av faglige eller økonomiske ressurser. Disse rammene kan etter vår mening føre til mindre heldige utfall i Norge enn i Portugal; mer rusbruk, og en spesielt sårbar gruppe er de unge. Videre har utvalget etter vårt syn underkommunisert betydningen av viktige sider ved Portugals rusreform som skiller seg fra forslaget utvalget kommer med:

  • I Portugal er det lovpålagt å møte i nemndene
  • Det skilles mellom rusavhengige og rekreasjonsbrukere, der sistnevnte får en administrativ sanksjon i form av bot
  • Utvalget ønsker å avkriminalisere en rekke flere narkotiske stoffer enn Portugal har gjort

LES OGSÅ: Derfor ønsker vi den nye rusreformen velkommen

LES OGSÅ: Vi helsesykepleiere settes sjakk matt av rusreformen

Norske kommuner har forskjellige forutsetninger ut fra blant annet størrelse, innbyggertall, økonomi og kommunikasjonsmuligheter. Halvparten av kommunene har færre enn 5000 innbyggere og 40 prosent av årsverkene finner man i boliger med fast personell. Mange kommuner vil ha problem med å knytte til seg den kompetansen som er forutsatt i utvalgets rådgivende enhet. Interkommunalt samarbeid kan løse noen av disse utfordringene, men et slikt samarbeid er også ressurskrevende, blant annet administrativt og når gjelder forening av forskjellige kulturer.

De kommunale helsetjenestene er allerede godt belastet, og det kan være vanskelig å se hvordan nye oppgaver og ansvarsområder vil kunne innpasses i disse tjenestene. Uten medfølgende midler frykter NAPHA at kvaliteten på de rådgivende enhetene vil kunne variere uforholdsmessig, og at denne tjenesten vil måtte konkurrere om allerede knappe kommuneressurser.

NAPHA anbefaler:

  • Økonomiske og administrative kostnader ved reformen må utredes.
  • Kommunenes opplærings- og kompetansebehov må utredes
  • Det må følge ressurser til kommunene slik at de kan ivareta oppgavene og oppdraget på en forsvarlig og god måte.
  • Det må tilføres midler for å styrke kommunenes forebyggingsarbeid, og at det må rettes en særlig innsats på forebygging av rusproblemer blant ungdom.

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå