Ungdommene våre fortjener en rusreform basert på kunnskap

Saken oppdateres.

Det er forfriskende å lese Ingvill Husø Johansen sitt innlegg «Unge er ikke dumme, de er sårbare» i Midtnorsk debatt 26. februar. Dette er et av de mest reflekterte innleggene vi har lest så langt, og det tar for seg noen av de punktene som har vært mest omdiskutert siden forslaget om rusreformen ble presentert.

LES OGSÅ: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Regjeringens forslag går i korte trekk ut på at alle som blir anholdt for besittelse av illegale rusmidler til egen bruk, vil få et pliktig oppmøte hos en tverrfaglig rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen. Der vil det gis råd og veiledning fra fagfolk og nødvendig informasjon om hjelpetilbud og narkotikaproblematikk. De vil videre gis tilbud om kartlegging, med sikte på videre oppfølging.

Vi mener dette forslaget vil skape mulighet for å komme i dialog med ungdom tidlig. Med en konstruktiv tilnærming, basert på gjensidighet og respekt. Tiltaket vil føre til at flere vil ta gode valg. Straff og sanksjoner står i veien for forebyggende tiltak overfor sårbar ungdom, som er i risikosonen for å utvikle rusproblemer.

Enkelte kritiske røster mener at rusreformen svikter ungdom som trenger straff eller et ris bak speilet, for ikke å bruke illegale rusmidler. Slike virkemidler er mildt sagt utdaterte og upedagogiske. Det er lenge siden vi sluttet å sette ulydige barn i skammekroken. Som i all annen oppdragelse er tilstedeværelse, reguleringsstøtte og kunnskap gode læringskomponenter. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å hevde at straff eller tvang fører til redusert bruk.

LES OGSÅ: Stortinget må ikke torpedere regjeringens viktige rusreform

Årlig straffeforfølges ca. 7000 personer for bruk og besittelse etter legemiddelloven. I tillegg kommer alle de som straffes etter straffeloven for mengder over legemiddellovens begrensninger på 1–2 brukerdoser, til egen bruk. Det er svært uheldig når ungdom har dårlige erfaringer med politiet, lav grad av tillit til hjelpeapparatet, økonomiske utfordringer og er oppført i strafferegisteret. Noe som begrenser dem videre i livet i forhold til jobb o.l.. Det var på den bakgrunn at brukerorganisasjonene i 2016 gikk ut og ba regjeringen om å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk, og se til Portugal og deres erfaringer med dette.

LES OGSÅ: Derfor ønsker vi den nye rusreformen velkommen

LES OGSÅ: Vi helsesykepleiere settes sjakk matt av rusreformen

Vi mener at det er på høy tid med en rusreform, at den skal oppleves som reell og være av høy kvalitet. Forskning viser at kriminalisering av rusmiddelbruk bidrar til mer kriminell atferd senere i livene til de det gjelder. Rusreformen vil være vår tids viktigste velferdsreform. Den vil gjøre narkotikapolitikken mindre urettferdig, mindre stigmatiserende og mer inkluderende. Dette er ingen legalisering eller liberalisering, men å avslutte straffesporet og innføre sivilrettslige tiltak for å øke tilgangen på velferdsapparatets funksjoner og verdier. Alle andre former for befatning med narkotika vil fortsatt være straffbart. Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger. Det er tiltenkt onde som er ment belastende og ment å være stigmatiserende.

Straffeforfølging for rusmiddelbruk forebygger ikke rus, men står i veien for at folk søker hjelp, og det fører til økt kriminalitet i samfunnet. Forskningen kan ikke bevise at straff fører til mindre bruk, det vi imidlertid vet, er at straff fører til rulleblad, gjeld og utenforskap.

Regjeringen skriver i sitt lovforslag at de siden 2013 har lagt ned en betydelig innsats for å heve kapasitet og kvalitet i behandling, og i oppfølging av mennesker med rusproblematikk. Samtidig kritiseres de for ikke å ha sørget for at kommunene er tilstrekkelig rustet til å ivareta behovet. Vi ber om at Ingvild Kjerkol (Ap) sammen med Kari Kjønaas Kjos (Frp) bidrar til å fremme anmodningsvedtak i Stortinget for at regjeringen gjennomfører eventuelle styrkinger som vil forbedre innføringen av reformen.

Samfunnet har brukt straff, og trussel om straff, for å signalisere at bruk av rusmidler ikke blir tolerert i nesten 50 år nå. Straffen skal føre til stigma og skam, men det skal også være et signal til andre om å holde seg unna illegale rusmidler. Kan vi virkelig med hånden på hjertet påstå at dette fungerer etter sin hensikt? Hvis svaret er ja, at færre bruker rusmidler hvert år, og stigma og skam har ført til at flere har søkt hjelpen de trenger, kan vi gjøre det. Hvis vi kan si at ungdom kan snakke fritt til oss, og si hva de tenker og føler fordi vi truer med straff eller sanksjoner, kan vi også si at dagens politikk fungerer til sin hensikt.

Hvis derimot dette ikke er tilfelle, og det viser seg at kunnskapsgrunnlaget for å bruke straff eller sanksjoner er mangelfull, eller enda verre, virker mot sin hensikt, da er det vårt ansvar som samfunn, foreldre, venner eller som medmenneske å forsøke en ny tilnærming.

Det er mange som har misforstått rusreformen, og som argumenterer mot endringer med at narkotikabruken er lav i Norge. De har oversett at Norge, ifølge European Drug Report, er metamfetamin-versting i Europa, og at vi troner på overdosetoppen. Det er heller ikke slik at de landene som straffer hardest, har minst bruk, eller at de som straffer minst, har mest. Det er naturlig og viktig nå å flytte ansvaret fra justis til helse, og over til en faglig, pedagogisk, og mellommenneskelig tilnærming.

Det er grundig dokumentert at straff ikke påvirker utbredelsen i samfunnet. Rusreformen vil være en viktig endring og favne alle. Fra alminnelig utforskende og sporadisk bruk, til de som har utviklet en rusmiddelavhengighet. Det gjelder å bygge gode relasjoner og ikke bare ha fokus på rusbruk og eventuelle problemer, men å ha fokus på individet. Og på hva som kan være viktig for hver enkelt i deres livssituasjon.

Regjeringens intensjon med reformen er at brukere av ulovlige rusmidler ikke lenger skal behandles som en masse med dårlige egenskaper. Målet bør i første omgang være kontaktetablering, med likeverdighet i relasjonen. Med rusreformen går samfunnet fra negativ generalisering til kunnskapsbasert inkludering, det vil ha stor innvirkning på rusbruken i samfunnet vårt og forebygge veldig mange problemer.

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå