Hedwig (22): Hvorfor er det ungdom som får svi i politiske debatter?

Ungdommens stemme er viktig fordi de ennå ikke er redd for å drømme, skriver Hedwig T. Aresvik i dette innlegget.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

2020 vil for mange bli husket som året der alt stengte ned. Skoler, jobb, reisefrihet, sosialisering og mer ble satt på vent. Alle forstod til en viss grad at hverdagen ville bli annerledes, men det var ikke før vi kom litt ut i den første måneden at vi begynte å forstå alvoret i å ikke føle på et fellesskap og et samhold. Vi har nå levd i en digitalisert, mulighetsmanglende hverdag, og ettersmaken setter seg sterkere for hver dag.

Følg livestudio med klimatoppmøtet her!

Direkte på adressa.no torsdag kl. 13: Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens Klimatoppmøte Trøndelag.

Ungdommen har som enhver generasjon sin egen oppvekst, med egne utfordringer og erfaringer. Dagens ungdom er generasjonen som vokste opp med både FM radio og Tiktok, som leser utdaterte lærebøker på skolen og googler på internett. Selv om ungdommen ikke har like lang livserfaring som de voksne er livserfaringen likevel utrolig viktig. Vi har nemlig vokst opp i en verden med helt andre muligheter. All livserfaring er viktig og forskjellig, og det er disse forskjellene mellom ungdom og voksne som utgjør våre uenigheter. Men selv om vi kan være uenig i utviklingsretning er vi enige om fremgang.

Les også: NTNU-forskeren tror han vet grunnen til at vi endret livet da koronaen traff, men ikke fikk det til på grunn av klimakrisen

Den klokeste mannen jeg kjenner er min far, som vokste opp 50 år før meg. Vi er prinsipielt uenige om det meste, men det er diskusjonene og uenighetene våre som gir meg kunnskap, nettopp fordi vi er dypt uenige. Perspektivene vi har fått gjennom våre liv, gir oss begge en litt større forståelse for hverandre og temaet. Det var gjennom utallige diskusjoner med min far at jeg lærte at målet med debatt og det offentlige debattrom er utvikling, både i oss selv og som samfunn, og at debatt er et sterkt redskap for å endre.

Men på lik linje som jeg lærte nytten av debatt, har jeg også erfart skadene. Utviklingspotensialet forsvinner nemlig når debatten polariseres. Når det ikke lenger handler om å finne løsninger eller lære, men om å vinne over andre, med alle tilgjengelige virkemidler.

De vant NM i klima for skoler i fjor: - Det er urovekkende hvor mye vi mennesker ødelegger klimaet

En av de største erfaringene mange opplevde i 2019 i forbindelse med klimastreikene, var nettopp dette. Kommentarfelt og henvendelser sluttet å handle om temaet klimaendring og ansvar, og begynte å handle om hvorfor barn og ungdom tok feil, fordi de var barn og ungdom. Siden utviklet debattklimaet seg til å slå ned på ungdommens engasjement, uavhengig om saken var av eller om ungdom, som regel med begrunnelsen om at de ikke hadde nok kunnskap fordi de har «for lite livserfaring». Skaden ved en slik polarisering er at engasjementet kan dabbe av. Det opplevdes som at målet nettopp var at ungdommen skulle slutte å engasjere seg. Men hvor bra er det egentlig at de som skal ta over ikke bryr seg? Hvor bra er det at de som skal styre landet om noen tiår ikke tør fordi de har blitt utsatt for hets og sjikane uten at det ble satt en stopper for det?

Ungdommens stemme er viktig fordi de ennå ikke er redd for å drømme. Drømmen om å bli skuespiller, fotballstjerne, leve i en fremtid hvor klima ikke truer livet. Drømmer som voksne en gang hadde til de ble slått ned på og latterliggjort. Ungdommen tør å følge drømmene sine og er ikke redd for endring for å oppnå dem. Samtidig har de mye kunnskap og holder seg oppdaterte. Det er en styrke for samfunnsutviklingen å gi rom for kunnskapsrike visjonærer, selv om de ikke har stiftet familie og kjøpt hus.

Sterke meninger? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt

Mange aviser har begynt med moderering av kommentarfelt, og flere og flere har aktivt begynt å si ifra om dårlige holdninger. Likevel er det ofte ungdommen som får svi i politiske debatter, også av jattende politikere. Det er på høy tid at politikerne tar del i dugnaden for et fruktbart debattklima. Hvordan kan debattklima bli trygt og seriøst, også for ungdommen? Jeg utfordrer Mathias Fischer (V), statssekretær ved Klima- og miljødepartementet, når han møter ungdommen på en felles arena i Ungdommens klimatoppmøte torsdag: Hva er tre praktiske tiltak dere som politikere må gjøre for at debattrommet blir respektfullt og gir rom for kunnskapsvekst?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå