NHO-svarer Adressa-kommentator: Robotene er her allerede 

Roboter blir allerede brukt i arbeidsliv og utdanning, men vi trenger fortsatt flere som tar yrkesfag, skriver Tord Lien i dette innlegget.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Ja, NHO anbefaler unge å ta yrkesfag. Ikke for å få en «enkel fysisk jobb», men for å få en spennende jobb som gir all verdens muligheter til både digital og teknologikompetanse. En jobb i et seriøst organisert arbeidsliv, som både landet og arbeidstakeren tjener på. Det vi kan være enige om, er det du avslutter kommentaren din med: «For én sak kan vi være sikre på: Når robotene kommer for fullt, kan du ikke lenger drive med enkelt, fysisk arbeid og få betalt for det». Det er helt korrekt, men det er samtidig ikke en beskrivelse som har noe som helst med yrkesfag å gjøre. Den viser bare med stor tydelighet at du ikke ER ung Trygve, og at du ikke aner hva yrkesfag er i 2021.

LES OGSÅ LEDEREN: Fordommer mot yrkesfag må vekk

For robotene er her allerede, og digitaliseringen er i full gang. «Enkelt fysisk arbeid» er det journalister og andre muligens driver på med på hytta når de tar en pause fra hyttekontoret, og fyller lagrene med bjørkeved mens de kjenner på sin indre Isak Sellanraa.

Dagens nyutdannede håndverkere jobber etter 3D-tegningene på mobilen, rapporterer og oppdaterer kontinuerlig, mens nyutdannede industriarbeidere freser eller bygger skreddersydde produkter med CNC-maskiner eller 3D-printere. På laksemerdene ute langs kysten måler røkterlærlingene forspill basert på avanserte overvåkningssystemer. I dag jobber fagarbeidere side om side med roboter, digitale støttesystemer, tegneprogrammer, i team der de blir lyttet til allerede før de forlater tenårene. Og de får påfyll av kompetanse oftere enn hyttefolk kjøper nyeste av verktøy.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Jeg valgte yrkesfag og har doblet lønna

En viktig årsak til at vi i Norge har gode forutsetninger for å lykkes med robotisering og digitalisering, er nettopp høykompetente fagarbeidere, som både kan skape endring og tilpasse seg endring. I Norge kan vi på grunn av denne kompetansen bruke digitalisering, robotisering og automatisering til å hente hjem jobber som før var helmanuelle og satt ut til land i Øst-Europa og Midtøsten. Dermed bidrar robotisering faktisk til flere og tryggere jobber for fagarbeidere. Selvsagt trenger vi lærere og sykepleiere og faglærte i skole og omsorg. Men uansett hvor mange eldre det blir i samfunnet, må noen skape eksportinntektene og skattepengene som skal finansiere skole og omsorg.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Alle snakker om nye jobber, men ingen sier hvilke

Historien om finansieringen av den norske velferdsstaten og den norske modellen hviler på suksessen vi har hatt i å bruke kunnskap og ferdigheter til å konvertere store naturressurser til eksportverdier. Nøyaktig hva vi skal leve av i fremtiden er det ikke godt for noen å si, ei heller for NHO. Men at naturressurser og naturgitte fortrinn i kombinasjon med dyktige fagarbeidere også i fremtiden vil være avgjørende for velferd og velstand, det er jeg trygg på. Ikke bare fordi fagarbeiderne har lært seg et fag, men at de har lært seg å lære et fag. Dermed vil de også være godt forberedt nettopp til både å skape og tilpasse seg til de endringene det norske arbeidslivet skal gjennom i årene fremover.

Men du har rett på ett punkt, i tillegg til et betydelig behov for at flere unge velger yrkesfag, for eksempel i bygg og anlegg, industrifag og matverdikjeden, så trenger vi også at flere som står i jobb tar etter og videreutdanning. Kanskje skulle du gått foran og besøkt en lærebedrift eller to selv?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå