Er dette godt nok, Tore O. Sandvik?

Som samfunn svikter vi de unge når de får opplæringen sin fra lærere uten lærerutdanning.

Utdanningsforbundet i Trøndelag mener at Tore O. Sandvik og fylkestinget må legge frem en handlingsplan som peker på hvordan rekrutteringen av lærere skal sikres.  Foto: Shutterstock (illustrasjonsfoto)

Saken oppdateres.

Det er mange som fortjener skryt for måten de har håndtert de siste månedene på, og for den jobben de har lagt ned siden mars i fjor. Samfunnshjulene må holdes i gang, og pandemien har fostret nye superhelter både blant lærere, renholdere, sykepleiere bussjåfører og butikkansatte. Og innen mange andre yrker.

LES OGSÅ: Hva nå politikere?

Mange har kjent på at innsatsen har sin pris og at det tærer på. I VG kom det nylig frem at mange lærere vurderer å søke seg bort fra yrket. I tillegg vet vi at flere tusen lærere er ansatt utenfor skolen i andre jobber. Heldigvis har flere politikere nå fått opp øynene, og i Stortinget går debatten om hvilke tiltak som bør prioriteres, og hvem som har skylda for at vi har havnet i denne situasjonen. Utdanningsforbundet Trøndelag deler bekymringen og mener det nå må tas grep.

Statistikk viser at vi om noen år vil mangle flere tusen lærere. Men allerede nå vet vi at det er for få lærere i skolen. I undersøkelsen som VG referer til i januar, sier over halvparten av lærerne at de har vurdert, eller vurderer å skifte yrke. Det handler blant annet om lønnsnivå og om arbeidsvilkår. Men de fleste lærerne som er spurt, sier at det først og fremst handler om muligheten til å gjøre jobben sin på en god måte.

LES MER: Røde tall i Trondheims-skolen: Nå kuttes det massivt i vikarbruken

Vi er alle avhengige av å føle oss anerkjent og at vi lykkes i den jobben vi gjør, både for å trives, for å beholde motivasjon, og for å utvikle oss. En undersøkelse fra respons analyse fra 2019 viser at bare fem prosent av kontaktlærere sier de har tilstrekkelig med tid til å kunne gjøre jobben på en forsvarlig måte. Mange sier altså at rammebetingelsene for å mestre jobben ikke er gode nok. Kontaktlærerressursen har stått stille siden 1985. For å beholde flere lærere i skolen, må derfor tidsressursen til kontaktlærere nå økes.

Samtidig med dette ser vi at andelen lærere uten lærerutdanning øker. Statistikk fra 2019 viser at hele 19 prosent av lærerne i videregående skole i Trøndelag ikke hadde nødvendig pedagogisk utdanning. Det utgjør hver femte lærer! Det er et paradoks under en regjering som hevder å satse på skole og på kunnskap.

LES OGSÅ: Lærer fortviler over tidstyver: Hjelpemidlene fra helvete

For å sikre at denne alvorlige statistikken bedres, må det utdannes flere lærere, og flere lærere må tilbake i klasserommet. Samtidig må det jobbes hardere for å beholde de lærerne vi har i skolen. Lærerutdanningene må styrkes slik at flere av dem som begynner på utdanningsløpet fullfører og blir kvalifiserte lærere. Selv om antallet studieplasser har økt, ser vi nå at antallet lærerstudenter går ned. Sist høst viste søkingen til lærerutdanningene en nedgang på 1148 søkere. I tillegg vet vi at bare tre av fire som tar lærerutdanning begynner som lærere etter endt utdanning.

Overgangen fra utdanning til jobb er heftig for mange nyutdannede lærere. Møtet med klasserommet, og alle de oppgavene og vanskelige valgene som du står i som fersk lærer, gjør at mange tenker seg om på nytt. Undersøkelser viser at 16 % slutter før det er gått fem år. Dette har vi, som samfunn, ikke råd til.

Veiledningsordningen som nylig er innført på de videregående skolene i Trøndelag, skal være med på å sikre en god inngang til yrket. Nyutdannede lærere følges opp av en kvalifisert veileder gjennom systematisk og faglig støtte. Dette kan bli en god ordning. Utfordringen er imidlertid at det ikke tildeles ressurser til skolene for å sikre nødvendig tid til dette. Systematisk og god veiledning forutsetter at dette prioriteres, og slik ordningen er i dag, kommer denne oppgaven oppå andre viktige oppgaver. Det er et statlig ansvar å sørge for ressurser til å gjennomføre veiledningsordningen ute på skolene. Inntil dette er på plass mener Utdanningsforbundet Trøndelag at fylkestinget må sikre nødvendig finansiering av avsatt tid til veiledning gjennom å prioritere dette i budsjettarbeidet.

Lærermangelen i skolen gjør at tusenvis av norske elever hver dag undervises av lærere uten lærerutdanning. Selv om flere mangler formell kompetanse, kan de likevel få ansvaret som kontaktlærer, og de setter karakterer. Oppå dette mangler mange nødvendig kompetanse i fagene de underviser i. Det gis anledning til dette fordi kravene om å tilsette kvalifiserte lærere, ikke er absolutte. Elevene har i dag ikke rett på undervisning fra en lærer med lærerutdanning. Det skal de ha. Derfor mener vi opplæringsloven bør inneholde krav om at alle elever skal ha rett på kvalifiserte lærere i alle timer som regnes som opplæring.

Med mange elever i hjemmeskole i fjor vår ble arbeidshverdagen til lærerne, bokstavelig talt, mer synlig over natta. Å være lærer er ikke bare å kunne fag, eller å kunne undervise i et klasserom. En utdannet lærer skal omskape fagkunnskapen til god undervisning. En lærer skal vurdere og veilede elevene videre i læringsarbeidet. En lærer skal ha kunnskap om enkeltelever og om mekanismene som virker i elevgruppa. Det er nødvendig for å kunne skape et godt læringsmiljø der elevene er trygge og kan mestre. En lærer skal også ta del i et profesjonelt fellesskap, og være med i utviklingen av skolen.

Det er et viktig prinsipp at alle elever skal ha likeverdig rett og mulighet til utdanning, uavhengig av hvor de bor. Som samfunn svikter vi de unge når de får opplæringen sin fra lærere uten lærerutdanning. Paragraf 13.10 i opplæringsloven er tydelig på at kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at lovkrav skal kunne oppfylles. Trøndelag fylke som skoleeier har ansvaret for at det er nok lærere ved våre skoler, og at det rekrutteres nye lærere når dette mangler. Dette er et politisk ansvar. Utdanningsforbundet Trøndelag mener at Tore O. Sandvik og fylkestinget nå må legge frem en handlingsplan som peker på hvordan dette skal sikres.

Det er viktig og riktig at nasjonale og regionale politikere har ambisjoner for fremtidens skole, og for kompetanse og utdanning. Ambisjonene må likevel ta utgangspunkt i dagens virkelighet, og være mulig å nå. Realiteten er at det nå må tas et krafttak for å få rekruttert flere utdannede lærere inn i skolen, og det må jobbes hardere for å beholde de lærerne vi har. Denne jobben vil gjerne Utdanningsforbundet Trøndelag være med på. Å prioritere utdanning koster. Men det vil være enda dyrere om vi ikke gjør det.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå