Er kvalitet ikke lenger mal i nybygg?

Innleggsforfatteren svarer på et tidligere innlegg om fortetting i dette området på Det gule huset sett fra Marienborg planlegges erstattet med tre blokker med i alt 15 leiligheter.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

I Adresseavisen tirsdag skriver Knut Selberg om fortetting. Som svar på debattinnlegg i denne avisa og to artikler (Bydelsnytt.no og Nidaros) om et planlagt nybygg på øvre Marienlyst, som Selberg Arkitekter og Nyboli Invest står bak. Selberg fremstiller det som en konflikt mellom et politisk ønske om fortetting og sinte naboer. Enten bygges det, og da blir naboene forventelig sinte. Eller man resignerer og gjør ingenting.

LES OGSÅ: Hvem bestemmer egentlig fortettingen i Trondheim?

Dette forekommer meg å være en feil problemstilling. Det undrer meg at den kommer fra en arkitekt. Som nabo til planlagt nybygg er det skremmende, men ikke at noen kan finne på å tegne et større prosjekt på en uutnyttet tomt i bakhagen. Jo, det kan man ergre seg over, men jeg skjønner jo at også andre gjerne vil bo tett på byen. Det som er skremmende, er at noen kan finne på å tegne et så dårlig prosjekt. Og at politiene lukker øynene og ørene og sender det til høring uansett.

Når kommunens egen administrasjon avviser prosjektet, er det da ikke noe galt? De skriver i saksfremstillingen om tettheten i prosjektet, at det «gir negative virkninger både for foreslått prosjekt og omgivelsene». De skriver: «Foreslått prosjekt fremstår ikke godt nok tilpasset omgivelsene». De skriver at «det blir ruvende i bylandskapet og over hensynssone kulturmiljø». Er det ikke da grunn til å være kritisk?

HER kan du lese mer om fortetting (ekstern lenke)

Når Statsforvalteren setter spørsmålstegn ved prosjektet, og ønsker det flyttet lenger inn på grunnen, bør man da ikke lytte? Når arkitektkontorets planbeskrivelse legges frem med manipulerte bilder på forsiden, hvor nabohusene er bortretusjert eller gjemt bakom trær som ikke finnes, er det da ikke grunn til uro? Det handler ikke om det skal bygges. Kvantitet er vel ikke eneste mal? Det handler om, hvordan det skal bygges.

At det finnes en instans i den kommunale organisasjon som sikrer at nybygg blir av en viss kvalitet. At det finnes politiske ambisjoner, at byen Trondheim også i fremtiden skal være en vakker by. At det finnes et minstekrav til byens arkitekter at de husene som tegnes til byen, er vel proporsjonerte. At de forholder seg til områdets karakter og er troverdig fremstilt. Det er ikke et uoverkommelig krav. Og dette er ikke det samme som at man ikke kan bygge nytt.

Selberg skriver at debatten om fortetting «alltid er vanskelig og preges av naboer som utsettes for dette». Det omvendte forekommer meg å være tilfellet når man leser om den ene uheldige saken etter den andre i avisen. Altfor ofte er det ingen som lytter. Verken til Statsforvalteren, kommuneadministrasjon eller naboer. Det bygges bare. Som om noen glemmer at nybygg, som har blitt bygget, er vanskelig å angre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå