Systematisk diskriminering og akademisk frihet i krise?

Kris Kalkman (t.h.) svarer på et debattinnlegg av NTNU-kollega Øyvind Eikrem.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes/NTNU

Saken oppdateres.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem uttrykker i Adresseavisen bekymring for at akademia i Norge og i store deler av ‘den vestlige verden’ opplever en sterk venstrevridning. Eikrem mener konservative akademikere diskrimineres, at deres akademiske frihet innskrenkes. Han mener det akademiske idealet om universitetet som en arena for fri debatt står i fare. Eikrem hevder akademisk diskriminering skjer ved at synspunkter som ikke overensstemmer med den herskende ideologien, i økende grad blir gjenstand for disiplinering og forfølgelse.

LES DEBATTINNLEGGET: Den visnende akademiske friheten

Det er viktig at akademisk diskriminering belyses. Samtidig undrer jeg meg over premissene som saken er basert på. Eikrem bruker eksempler fra rapporten: «Academic Freedom in Crisis: Punishment, Political Discrimination, and Self-Censorship». Rapporten dreier seg om systematisk diskriminering av konservative dissentere i akademia, i USA, Canada og Engeland. Eikrem skriver blant annet at grunnlaget for kritikken kan dreie seg om at de har synspunkter «som går imot majoritetens hegemoniske syn, for eksempel å forfekte at kjønn eller andre identiteter har et biologisk grunnlag.» I rapporten kommer det blant annet frem at kun 28 prosent av amerikanske og kanadiske akademikere føler seg komfortable med å spise lunsj med noen som er imot ideen om at transkvinner får tilgang til hjelpesentre for kvinner. Slik jeg ser det, oppstår ikke denne reaksjonen ut ifra forskjellene i politiske synspunkter, og såkalte «forlatte idealer om akademisk frihet». Reaksjon oppstår med bakgrunn i kritisk bevissthet om at transfobiske holdninger bidrar til innskrenking av valgmuligheter i livet. For eksempel er det slik at unge HBT-personer er mer utsatt for vold i familien, og unge med kjønnsidentitetsproblemer er spesielt sårbare (BUFDIR, 2021).

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Opplevd systematisk diskriminering av «dissentere» i akademia skjer ikke med bakgrunn i et ønske fra venstrevridde akademikere om å ta bort konservative forskeres akademiske frihet og ytringsfrihet. Jeg opplever tvert imot at NTNU forutsetter visse betingelser og handlingsrom for å kunne oppfylle vårt felles samfunnsoppdrag som skal sikre kvalitet og legitimitet innenfor høyere utdanning. Ut ifra mitt ståsted som pedagog og samfunnsforsker kommer akademisk frihet og ytringsfrihet i en klemme når en ansatt ved NTNU trer over det samfunnsmandatet hen skal ivareta. Akademikere er ikke låst inne på sitt kontor uten sosial kontakt. Som ansatt møter vi alle slags mennesker som lever i alle slags mulige livssituasjoner. Vårt samfunnsoppdrag er å skape en hverdag der kunnskap og erfaringer bidrar til en bedre verden. Det betyr at alle skal føle seg velkommen i møte med oss på NTNU og alle burde føle seg hjemme uansett kjønn, seksualitet, etnisitet, funksjonsvariasjon, og/eller sosial bakgrunn.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå