Debatten om fortetting, del 2

Debatten om fortetting er alltid vanskelig og preges av naboer som utsettes for dette, svarer innleggsforfatteren på nabokritikken.  Foto: Selberg

Saken oppdateres.

Lørdag 20. mars var det to innlegg som tok opp fortetting der undertegnede ble nevnt. Gunnar Tørud nevner mitt navn, men hans innlegg kan umulig omhandle Øvre Marienlyst 3 ut fra beskrivelsen. Prosjektet som vi er involvert i består av tre bygg, der to er på to etasjer og ett på tre etasjer, ikke fire bygg som han har beskrevet, og tomtearealet er helt feil. Gunnar Tørud er en kompetent mann, men mangel på referanse på hvilken tomt han snakker om, gjorde at Adresseavisen satte mitt bilde inn i feil sak uten sentralt tilhørende tekst.

LES OGSÅ: Hvem bestemmer egentlig fortettingen i Trondheim?

Hvis Adresseavisen er 80 prosent korrekt, pleier jeg å si OK, men her er man godt under dette nivå. Det er ikke bra. Avisens oppgave er å opplyse i saken, ikke forvirre. Bilde er vedlagt dette innlegg på nytt med riktig påskrevet tekst, den viser hva debatten handler om.

Når det gjelder Kamille Nygård sitt innlegg, så går det på det kvalitative forhold. Vi er her inne på synsing, adjektiver og påstander. Målet med prosjektet er å fortette en tomt med en bebyggelse som snakker med sine naboer. To 2-etasjers trehus og et tredje hus i tre etasjer, alle med saltak. Alle tre har knevegg i toppetasjen for å redusere bebyggelsens høyde. Arkitekturen er ikke fremmed for sine omgivelser ut over at den er ny. Det er en tradisjonell trehusbebyggelse vi snakker om.

LES OGSÅ: Byen må vokse også innover

Arkitekt Knut Selberg  Foto: Glen Musk

Dette forteller oss at fortettingsdebatten har utviklet seg voldsomt fra prosjektet som ble godkjent i 2015 (bilde), som ble bygget klin inntil eksisterende bebyggelse inne i en hensynssone uten for mye debatt den gangen. Dette i kontrast til vårt prosjekt som er tre separate småhus. Det følger alle regler vedrørende avstander med mer med naboer. Vårt prosjekt ligger på et platå ca. 16 meter over hensynssonen med en grønnbuffer i skråningen med store trær, og er ikke en del av hensynssonen.

Prosjektet fra 2015 er brutalt i forhold til naboskap og burde aldri har vært bygget, mens prosjektet vi står for har en helt annen og stedstilpasset tilnærming. Det er tettere enn eksisterende situasjon (det er jo fortetting kommunen vil ha), men med størrelser og skala som ikke bryter fundamentalt med strøkets karakter.

Debatten om fortetting er alltid vanskelig og preges av naboer som utsettes for dette. Noen ganger har naboer rett, prosjektet er for stort og for dominerende. Atter andre ganger er det bare «not in my back yard», ikke hos meg. Min påstand at vårt prosjekt er et av de bedre fortettingsprosjekter som søker å finne balansen mellom naboskapet, skala og bebyggelsens karakter, med bebyggelse som i form og størrelse ikke er fremmed i sine omgivelser. Fortetting – ja, men ikke for enhver pris og monsterbygg er det definitivt ikke.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå