NRK svarer: TV-drama fra hele landet

NRK svarer på et innlegg om flere serier fra andre steder enn Oslo. Det skal det bli, skriver dramasjefen i NRK.  Foto: NRK

Saken oppdateres.

Med henvisning til den svenske dramaserien «Den tynne blå linjen» spør Marit Seljord i et innlegg 18. mars om når vi får en dramahistorie på NRK fra andre steder enn Oslo. Det enkle svaret er heldigvis oftere og oftere. Marit Seljord nevner «Lykkeland» med handling fra Stavanger som et godt eksempel. Fra de senere årene kan vi også legge til serier som «Øyevitne» (Mysen), «Monster» (Finnmark), «Heimebane» (Ulsteinvik) og «Rådebank» (Bø i Telemark). Det er ingen tvil om at NRK er opptatt av å skape og vise serier fra hele landet, rettet mot barn, unge og den mer voksne aldersgruppa. Likevel har jeg full forståelse for Marit Seljords ønske om mer.

LES OGSÅ: Hvorfor har vi ikke hørt om Liv Grannes?

Det er viktig og riktig at det fortelles historier fra hele landet. Både politikere og publikum er tydelige i sine ønsker om dette, og gode serier fra lokale miljøer blir også tatt godt imot av seerne. Ikke bare nasjonalt, mens også internasjonalt ser vi at lokalt er populært. Verden er mangfoldig, og det er åpenbart at vi både kjenner oss igjen i, og ønsker å ta del av, dette mangfoldet.

LES OGSÅ: Hotell i særklasse

Dramaproduksjon er komplekse prosjekter, og det er svært kostbart. Det krever en stor grad av spesialiserte og kompetente team, i tillegg til kunstneriske talenter som håndterer historiefortellingen. Selv om serier fra det lokale har et fortrinn når det kommer til relevans og identifikasjon, er den grunnleggende forutsetningen for oppslutningen at seriene holder et kvalitetsnivå som kan konkurrere med det beste i en global konkurranse om publikum. Som i alle andre yrker vil erfaring, mengdetrening og et fagmiljø av en viss størrelse være viktig.

LES OGSÅ: Det Britannia har fått til her, er utvilsomt ganske unikt

Det er riktig at Oslo har et tyngdepunkt som bransjen søker seg til, og det er riktig at historier ofte fortelles – og til dels også velges – ut fra egne preferanser og miljø. Dermed kan det oppstå en overvekt av film og tv fra Oslo. Vi må forsøke å balansere dette, og NRK har selvfølgelig et ansvar for å stimulere mangfold som vi tar på alvor. Men det er viktig å understreke at en kompetent bransje og et faglig miljø i Oslo ikke står i motsetning til å fortelle historier fra hele landet.

Det er heller ingen motsetning mellom å ha selskap i Trondheim eller andre steder, og samtidig produsere film og tv fra hele landet. «Den tynne blå linjen» er et godt eksempel på dette. Serien er produsert for SVT av selskapet Anagram. Anagram har siden starten på begynnelsen av 2000-tallet blitt et av de få større produksjonsselskapene som ikke ligger i Stockholm.

Fra sin base i Lund står de bak over tjue tv-dramaproduksjoner og over tjue spillefilmer, og har hatt hele Sverige som utgangspunkt for sine historier. De har jobbet med regissører og forfattere fra hele landet. Serieskaperen bak «Den tynne blå linjen», Cilla Jackert, er for eksempel fra Stockholm. At de velger Malmö som plass for serien, fungerer spesielt godt fordi Malmö oppleves i Norden som en by med store sosiale utfordringer – og det filmatiske universet oppleves dermed som autentisk. Det er blitt en flott serie, og et godt eksempel på at det lokale kan ha universal interesse.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå