En skoledebatt uten kunnskap

Regjeringen har ikke foreslått å fjerne historie, eller andre fag, fra videregående skole, skriver Venstres Erling Moe i dette innlegget.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Debatten om regjeringens reform for å få flere til å fullføre videregående skole er forstemmende. Den underbygger i hvert fall behovet for samfunnsfag i skolen. Med litt videreutdanning i faget for de litt eldre. Første bud for å delta i en debatt, er at man har lest teksten først. I dette tilfellet regjeringens melding. Og at man skjønner hva en stortingsmelding er.

Les også kronikken: Yrkesfag – et smart valg

Regjeringen har ikke foreslått å fjerne historie, eller andre fag, fra videregående skole. Rune Olsø påstår dette i Aftenposten onsdag. Han har sannsynligvis ikke lest meldingen. Men tatt en kjapp en inspirert av andre opposisjonspolitikere. Regjeringen har heller ikke foreslått at elever skal «shoppe fag», slik Adressa skriver på lederplass.

Samfunnsfaglærer om ny skolereform: – Jeg er så oppgitt at jeg sprenger

Den mest tvilsomme mediesaken om denne reformen er den som både Adressa, NRK, Nidaros og Khrono hadde mandag med en student som fryktet at hans master i samfunnsfag ville være bortkastet. Alle medienes kilde var en tweet som studenten hadde lagt ut, med sterke uttrykk i caps lock. Her bør mediene ta en egenevaluering. Det er ingenting som tyder på at en med master i samfunnsfag og lektorutdanning ikke trengs i skolen. Vedkommende student kan undervise i fellesfag og programfag. Han har mange muligheter hele sitt yrkesaktive liv. Mediedekningen står til stryk.

Midtnorsk debatt: Vi bør ikke forby folk å reise innenlands

Regjeringen har lagt fram en reform som skal få flere til å fullføre videregående skole. Det er krise at bare 67 prosent på yrkesfag fullfører. Og at det spesielt gjelder gutter, og det gjelder innvandrere. Det er en politisk unnlatelsessynd over flere tiår at det ikke er gjort noe med dette. Det foreslås også endringer som skal gjøre det lettere å ta fagbrev, å gå fra yrkesfag til studiekompetanse og sterkere link mellom teori og praksis. Dette er på høy tid. Arbeiderpartiet burde takke regjeringen.

Regjeringen tar også konsekvensen av at altfor mange er for dårlig forberedt for studier etter videregående. Dette er noe universitetene er opptatt av. Nye studenter har for lite dybdekunnskap, og kan for lite kritisk tenkning. Derfor foreslår regjeringen tiltak for blant annet økt dybdelæring. Flere valg vil også kunne bidra til dette.

67 prosent av timetallet på studiespesialisering er fellesfag. Hvis man derfor vil ha mer dybdelæring, må man ha færre timer til fellesfag. Hvis da ikke lærere og elever vil passere hundre prosent i timetall. Det er selvsagt ok hvis man ikke vil lytte til universitetene og forskningen for å bedre dybdelæringen og gjøre elevene bedre rustet til studier. Regjeringen har imidlertid ikke foreslått noen fag ut. Det presiseres i stortingsmeldingen at endringer i fagsammensetningen og timetall i fag skal utredes i samarbeid med skolens folk. Noen fellesfag kan også utvikles til programfag. For eksempel historie. Det vil bety at flere kan fordype seg i historie.

Som historielektor har jeg de siste tredve årene undervist flere tusen ungdommer. Alle mine elever vet at jeg mener historie er skolens viktigste fag. Historie forteller ikke om fortida, men om nåtida. Derfor kommer jeg til å kjempe for at historie består som fellesfag. Alle lærere mener at sine fag er viktigst. Men skolens allmenndannende funksjon ivaretas i stor grad gjennom historie og samfunnsfag.

Det er bra at regjeringens reformforslag skaper debatt. Videregående skole har utfordringer, godt dokumentert gjennom forskning. De elevene som faller utenfor fortjener noe bedre. De som skal studere, fortjener noe bedre. Og skolens allmenndannende funksjon må sikres. Det kan bety endringer i fag. Men etter en opplyst debatt kan det også bety at det ikke blir det.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå