Frustrasjon og en kjapp en

Derfor svir det nok ekstra mye for Venstre at tusenvis av lærere over det ganske land den siste uken har reagert på regjeringens forslag med fortvilelse og sinne, skriver Rune Olsø (Ap). 

Saken oppdateres.

Erling Moe fra regjeringspartiet Venstre påstår jeg tok «en kjapp en» da jeg kritiserte deres forslag om å gjøre historie og samfunnsfag mindre viktige i skolen. Jeg forstår at han er frustrert, men anbefaler ham å komme opp av skyttergraven. I innlegget «En skoledebatt uten kunnskap» raljerer Moe mot kritikerne av regjeringens forslag om å gi historie og samfunnsfag mindre plass i videregående opplæring. Moe angriper Adresseavisen og NRK. Moe angriper nettavisene Khrono og Nidaros. Og

Det vi har sagt er at de utfordringene vi i dag står overfor, krever at vi forstår hvilke feil man har gjort tidligere, slik at vi kan å trå riktig inn i fremtiden. At den sterke frustrasjonen og misnøyen som vokser frem hos store deler av befolkningen i den vestlige verden, som blant annet førte til stormingen av Kongressen i USA, viser at vi må gi flere evne til å manøvrere klokt i et komplisert samfunnet. At vi trenger mer samfunnsfag og historie, ikke mindre.

LES OGSÅ: Vi ønsker en bred debatt om fagene i skolen

Dette er en argumentasjon som Moe tar anstøt av. Han mener jeg tar «en kjapp en» og legger til at jeg «sannsynligvis ikke» har lest stortingsmeldingen. Jeg kan berolige Moe med at jeg både har fulgt regjeringens pressekonferanse, lest hele meldingen, og registrert den omfattende mediedekningen. Men kunnskapsministerens forsøk på å forklare hva meldingen egentlig betyr, har gjort meg mer bekymret, ikke mindre. Dette sa ministeren på pressekonferansen: «Vi ønsker å kutte i antall fellesfag. Vi er tydelige på at alle må ha matematikk, norsk og engelsk. Resten av fellesfagene trenger ikke lenger være obligatoriske.» Det er klare ord for pengene.

Samfunnsfaglærer om ny skolereform: – Jeg er så oppgitt at jeg sprenger

Trengs det endringer i skolen? Åpenbart. Norge trenger flere fagarbeidere i årene fremover, og altfor mange elever faller i dag ifra utdanningsløpet underveis. Faget de fleste sliter med å bestå, er matematikk. Nå foreslår regjeringen altså å kutte antall fellesfag for yrkesfagene fra seks til tre. Men matematikk – faget de fleste sliter med – skal langt på vei forbli som før. Regjeringen har stilt riktig spørsmål, men gitt feil svar. Alle trenger matematikk, men vi må gjøre justeringer i matematikkfaget, få på plass flere læringsverktøy og gi rom for mer praktisk tilrettelegging og individuell oppfølging – slik at flere henger med og flere kan bestå. Skolene og lærerne må få de verktøyene og ressursene som kreves for å nå målet.

Jeg forstår at Moe er frustrert. Partiet som han og kunnskapsministeren kommer fra, Venstre, ble tidligere kalt «lærerpartiet». Derfor svir det nok ekstra mye at tusenvis av lærere over det ganske land den siste uken har reagert på regjeringens forslag med fortvilelse og sinne. Moe mener visst at disse lærerne og vi andre som er uenige med Venstre i denne saken er «uten kunnskap» (for å bruke hans egne ord). Men når man skal søke brede kompromiss mellom lærere, fagmiljø, opposisjonen og regjering – for å skape fremtidens skolepolitikk – bør man lytte til kritikk, ikke avfeie den.

LES OGSÅ: En skoledebatt uten kunnskap

På tross av det kraftige angrepet må jeg innrømme at jeg liker Erling Moe. Han er en tydelig politisk motstander som ofte (om ikke denne gangen) opptrer med glimt i øyet. Men jeg er sterkt uenig med ham i denne saken. Det siste landet vårt trenger nå, er endringer som vil svekke vår evne til å orientere oss i et komplekst samfunn. Endringer som vil etterlate enda mer samfunnsmakt i hendene på en akademisk elite. Endringer som vil skape frustrasjon og avmakt blant enda fler, i en tid da vi trenger mer samhold og sterke fellesskap. Slike forslag er verdt å kjempe mot. Og da kan vi tåle litt raljering fra Erling Moe.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå