Er Helseplattformen en torpedo på primærhelsetjenesten?

Det er anslått en kostnad på nærmere seks millioner for implementering av Helseplattformen i Meråker kommune (2 500 innbyggere). Det er ekstra penger vi ikke har i helsesektoren, skriver fastlegen i meråker.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Basert på de ulike IT-løsningene som man hadde rundt 2010, staket man i 2012/2013 ut en kurs for «én innbygger – en journal». I 2015 uttalte så daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at det skulle bli slutt på de gigantiske IT-prosjektene (Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet).

LES OGSÅ: Kostnadsreduksjoner i helsevesenet, riktig fokus?

Når Helseplattformen likevel har utviklet seg til en koloss av et IT-prosjekt (2,7 milliarder), så er det grunn til bekymring om at årsaken nettopp er forventningen om økt produktivitet. Skaderisiko er da blant annet knyttet til finansiering hvis Helseplattformen skal betales, helt eller delvis, av en underfinansiert helsetjeneste, og følger av det.

Det har ikke manglet på advarsler. Det gjelder i valg av type IT-løsninger, valg av kun én leverandør som skal dekke alle komponenter og fremdrift av prosjektet, usikkerhet omkring økonomi og til at alle vil knytte seg til IT-løsningen (alle sykehus i Midt Norge, 84 kommuner, alle fastlegene og avtalespesialistene). Og ikke minst, virkelig nytteeffekt i forhold til eksisterende IT-system som har utviklet seg i prosjektperioden.

LES OGSÅ: Nytt system for pasientjournal er på trappene

Erfaringen er at nåværende IT-/journalsystem fungerer godt med tanke på oppfølging av pasientene, meldingsutveksling med sykehus og helse og omsorgstjenesten i kommunen osv. Enkle IT-løsninger som på kort tid ble etablert nå i forbindelse med covid-pandemien, er eksempel på glimrende IT-løsninger i mindre system, nye og eksisterende journalsystem.

All informasjon som gjennom Helseplattformen blir gjort tilgjengelig for veldig mange, er en sikkerhetsmessig utfordring. Lettere tilgang til prøvesvar og journal skaper også nye krav til at legen er enda mer tilgjengelig for å besvare spørsmål på uredigerte prøvesvar, journalnotat og epikriser. Lite tyder også på at Helseplattformen vil lette arbeidshverdagen for fastlegene. Erfaringer fra Danmark tyder på det motsatte.

LES OGSÅ: Nå har Helseplattformen doblet antall ansatte

Fastlegen er navet i all den informasjon og muligheter for kommunikasjon som Helseplattformen synes å kunne gi. Det krever tid og ressurser som ikke finnes i dagens fastlegeordning og helsevesen. Min erfaring er at tilstrekkelige ressurser sikrer systematikk, flyt i arbeidet og tid til samhandling. Og motsatt, at manglende ressurser og underbemanning medfører stadig brannslukking, ekstraarbeid og stor mengde forespørsler fra sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen.

LES OGSÅ: Skal utvikle ny pasientjournal for Midt-Norge

Dagens IT-løsninger/journalsystem har utviklet seg, de utvikles stadig og de fungerer. Det vi mangler, er det grunnleggende, tilstrekkelig helsepersonell og behandlingsplasser. Helseplattformen med en kostnad på 2,7 milliarder utgjør 1 000 sykepleiere og helsefagarbeidere i fem år (hvis snittlønn 550 000). Likeledes kunne det gi mulighet for sårt tiltrengte sengeposter i psykiatrien, rehabilitering- og opptreningsplasser osv.

Det er anslått en kostnad på nærmere seks millioner for implementering av Helseplattformen i Meråker kommune (2 500 innbyggere). Det er ekstra penger vi ikke har i helsesektoren, og det tilsvarer to sykepleiere i fem år, helsepersonell vi sårt mangler. Likeledes manglende midler til bedre skjerming ved aldersdementavdelingen.

Det er nok flere forklaringer på hvorfor Helseplattformen har utviklet seg som den har gjort, og når kolosser først er satt i bevegelse er kursendring umulig. Om det så er vilje til de nødvendige økonomiske løft i helsetjenesten og fastlegeordningen, er høyst usikkert.

Ifølge den engelske legen Charles Turner Thackrah (1795–1833) så er ledere sjelden klar over forholdene selv om de både er opplyste og humane. De er lite kjent med fysiologi i motsetning til økonomi og politikk. De blendes derfor av utsiktene til fortjeneste, og beroliger seg med at det ikke kan være så ille som enkelte hevder (barnearbeid). Muligens ligger noe av forklaringen på Helseplattformens utvikling i for stor avstand mellom politisk/administrativ ledelse og ansatte, for liten kunnskap om de reelle forhold i helsetjenesten og hvor konsulenter og påvirkere synes å ha for lett tilgang til beslutningstakerne.

Helsefaglig kompetanse, tid og ressurser til behandling og samhandling er grunnmuren i gode pasientforløp som for eksempel det å få eldre pasienter opp av sengen og i gang med trening etter teknisk vellykkede hofteoperasjoner.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå