Gartneritoma på Lade – fortjener vi dette?

Forslag til detaljregulering : En massiv bygningskropp er planlagt som «front» for hele Gartneritomta ut mot Lade allé, skriver innleggsforfatteren..  Foto: TAG arkitekter

Saken oppdateres.

Den såkalte Gartneritomta som ligger på hjørnet av Lade allé og Østmarkveien, skal selvsagt kunne utbygges. Men det må gjøres på premissene som er gitt i det unike herregårdslandskapet på Lade. Det er ikke uten grunn at dette er klassifisert som et NB-område av Riksantikvaren. Her ligger det at området har noen spesielle kulturmiljøkvaliteter som det må tas hensyn til når man planlegger utbygging etc. Jeg kan dessverre ikke se at dette er tilfellet med den planen som nå er lagt ut til offentlig ettersyn.

LES OGSÅ: Nå er det sannelig nok

Utbyggers forslag ble innledningsvis avvist av bygningsrådet i mars 2020. Ut fra mitt ståsted er den bearbeiding som er gjort fram til bygningsrådets behandling i februar i år, ikke god nok for å møte de hensyn som må tas til kulturmiljøet på Lade. Slik forslaget nå foreligger, vil den massive bebyggelsen fortsatt bryte sammenhengen i et grønt landskap på nordsiden av Lade allé. Miljøet tåler simpelthen ikke en så stor utnyttelse her. Planene må bearbeides ytterligere.

LES OGSÅ: Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

LES OGSÅ: Å planlegge byen med bind for øynene

Utbyggingsplanene kan kun aksepteres dersom høydene på bygningskroppene som ligger mot Lade allé og deler av Østmarkveien, tas ned og tydelig bearbeides. Det burde – som byantikvaren påpekte allerede for et år siden – maksimalt være to eller tre etasjers byggehøyde mot Lade allé. Grensens for hva som kan godtas, er tøyet til det aller ytterste i dette område hvor det ligger store kulturverdier, sågar av nasjonal dimensjon. Det er heller ikke nok med en bearbeiding av takflater. Toppen av bygningen som ligger som en L-form i vinkelen mellom Lade allé og Østmarkveien, bør bearbeides videre slik at det «bare» blir på det meste tre etasjer hele veien, og at det gis en velformet røstet takavslutning som harmonerer med takformer i resten av området. En takform som nå skråner i alle retninger er ikke annet en kosmetisk og affektert bearbeiding.

Herregårdslandskapet med Lade, Rognli, Ringve, Devle og Leangen fortjener å løftes fram – ikke tildekkes eller forringes. Utbyggingen av Nobø-tomta for flere tiår siden er et godt eksempel på at stedsutvikling ikke trenger å gå på bekostning av kulturhistoriske verdier. Her bygde man en lettere og lavere bebyggelse som tok hensyn til Lade gård og det historiske Lade.

LES OGSÅ: En byplanlegging som bør gi strykkarakter

Å ta slike hensyn til det historiske kulturmiljøet, kan vise seg å bli av større betydning i framtiden enn det vi overskuer i dag. Nyere forskning i kjølvannet av de siste 50 års arkeologiske undersøkelser i bygrunnen, tyder på at det var nettopp jarlene på Lade som var førende som «bygrunnleggere» – ikke den vikingkongen som i dag står på Trondheims torg som grunnleggere. Olav Tryggvason var nok bare en parentes i denne sammenhengen, mens det var de mektige jarlene på Lade som sannsynlig var de virkelige bygrunnleggere. At man ved en utbygging på Gartneritomta på Lade for framtiden skal skade landskapet med en massiv utbygging, er noe som om bare noen år kan framstå som svært kortsiktig og svært uklok avgjørelse.

De folkevalgte som nå skal behandle planforslaget videre, må ikke risikere at man i ettertid kommer med skarp kritikk. Vi har alle vært vitner til politikere som etter noen år står fram og angrer på sine avgjørelser. I svært mange av disse tilfeller handler det om at man har tillatt altfor store volumer. La ikke dette hende en gang til på Gartneritomta på Lade!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå