Navlebeskuende elbil-debatt

Elbil-debatten burde handlet om at Norge som en rik nasjon, har forpliktet til Parisavtalen om 1,5-gradersmålet for å unngå klimaendringer, skriver. Baba Danyagi.  Foto: RICHARD SAGEN

Saken oppdateres.

Debatten om elbilpolitikken preges av myter, følelser og kraftigere motstand mot elbilene! Få klimatiltak har satt sinnene mer i kok enn elbilfordelene! Det hele startet for ni år siden da regjeringen la fram det andre klimaforliket. Det skulle garanterer for avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler ut 2017 eller til antallet biler nådde 50 000. Målene har endret seg siden den gang. For å komme dit, er elbilfordelene blitt forlenget. Motstanderne i de ulike politisk partiene og sosiale medier fyrer opp hverandre med feilinformasjon. Dette har blitt gjentatt så mange ganger at det til slutt har festet seg som sannheter i media og i de tusen hjem.

LES OGSÅ: Elbilforeningen: Politikerne må ta ladegrep

Staten verken sponser eller subsidierer elbiler, men har gitt norske elbilkjøpere insentiver. Et insentiv i denne sammenhengen, er en fordel man får fordi man påtar seg en ulempe. Ulempene med elbil er i all hovedsak en lite utbygd ladeinfrastruktur og kortere rekkevidde. Gevinsten med elbilinsentivene går til fellesskapet, med blant annet null i Co₂-utslipp, mindre støy, og lavere energiforbruk. Staten går glipp av merverdiavgift og selvfølgelig bensin- og dieselavgifter. Men elbileierne må selvsagt betale avgift på strøm. På tilsvarende måte går kommuner glipp av potensiell inntekt på bompengeinnkreving.

LES OGSÅ: - Kjøpe elbil? Nei, de får si hva de vil. Det blir diesel.

Enkelte prøver også å gjøre et nummer ut av at Audi e-tron selges som hakka møkk grunnet «sponsing», og at fellesskapet finansierer luksusbiler til de rikeste. Dette er selvfølgelig ikke riktig! Flere av de luksusbilene som i dag fås kjøpt, selges det så lite av at de knapt vises på statistikken. Disse såkalte «luksusbilene» utgjør under ni prosent av salget. På nettsiden til Opplysningsrådet for Veitrafikken kan hvem som helst sjekke salgstall for personbiler i Norge hver måned. Jeg har trukket ut elleve av de mest solgte elbilene i Norge, som også er blant de 20 mest solgte bilmodellene ut desember 2020. Med utgangspunkt i Arbeiderpartiets avgiftsfrie grense på 600 000 kroner som viser den mest fornuftige grensen for en «dyr» elbil. I denne topp 20-lista finner vi to modeller som koster ny over 600 000, og det er Audi e-tron og Mercedes-Benz EQC. Disse to utgjør 8,9 prosent av nybilsalget, og i underkant av 13 000 solgte eksemplarer.

LES OGSÅ: Helbom fra bompengeutvalget

Det finnes elbiler for «vanlig» folk! Ser vi på modeller av nullutslippsbiler som selges i prisområdet 250 000–600 000, blir bildet et helt annet. Her finner vi modeller som Tesla model 3, VW id. 3, Nissan Leaf, Hyundai Kona/Ioniq, MG ZS, Polestar 2, BMW i3 og Renault Zoe. Disse er nullutslippsbiler for enhver smak, SUV med og uten firehjulstrekk, biler med hengerfeste, biler med lang rekkevidde osv. Disse utgjør litt i underkant av 30 prosent av det totale markedet, eller rundt 40 000 solgte biler. Antageligvis vil tallet på rimeligere nullutslippsbiler øke kraftig i 2021, mens salgsprosentandelen for «luksuselbiler» vil gå ned.

Det finnes mange både nye og brukte nullutslippsbiler å velge mellom for dem som ikke er «rikinger». De fleste som kjøper enten ny eller brukt bil i dag vil uansett måtte ut med tilsvarende summer for en dieselbil. Elbiler er dessuten rimeligere i drift og vedlikehold. Svært mange kan også klare seg med begrenset rekkevidde på elbil, da de fleste daglig kjører relative korte strekninger.

LES OGSÅ: Går inn for bomavgift på elbilene: - Vi må fordele byrdene og godene

Salgstallene viser at elbilsatsingen fungerer, og vi er ikke alene i verden på dette området. Land som Tyskland, Frankrike og Nederland har satset på å gi store insentivpakker på nullutslippsbiler. Å fjerne de norske fordelene på nullutslippsbiler nå, vil ha en negativ konsekvens på utvikling av totalt utslippsfrie byer og tettsteder i fremtiden. Da kan vi fort bli hengende etter i utviklingen. Insentivene må fortsette i takt med større overføringer til for eksempel Enova. De kan fordele støtte til dem som vil bygge infrastruktur på strøm og lading som gagner flere, også i distriktene.

I debatten om elbilfordeler kan det virke som om det er misunnelse og nærmest religiøse meningsytringer som styrer debatten. Sps Trygve Slagsvold Vedums lite gjennomtenkte utsagn om nei til utslipp frie soner i Oslo, er et godt eksempel på dette. Holdningen forsterkes altså av at politikere på svært tynt grunnlag, kommer med uttalelser og meninger som nører opp under elbilhatet. Elbil-debatten burde heller handlet om at Norge som en rik nasjon, har forpliktet til Parisavtalen om 1,5-gradersmålet for å unngå klimaendringer. Økt elbilandel på norske veier er et godt bidrag til dette. Utfasing av insentivene må komme på et tidspunkt hvor ladeinfrastrukturen er på plass, og når andelen utslippsfrie biler på norske veier er høy nok. Debatten bør også løftes opp til et mer saklig nivå, med hovedfokus rettet mot miljø og klima både lokalt og globalt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå