Ønsker vi en kirke for de få?

På årets Kirkemøte vil spørsmålet med lister i kirkedemokratiet igjen være i spill, skriver innkleggsfortterne. Her er Kvinnelige biskoper samlet etter et tidligere KirkemøteT..  Foto: Kim_Nygaard

Saken oppdateres.

Det kirkelige demokratiet har over tid vokst frem og blitt styrket i Den norske kirke. I kirkeforliket som ble inngått mellom de politiske partiene på Stortinget i 2008, ble det bestemt at det i samarbeid med Den norske kirke skal gjennomføres en demokratireform, med mål om at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos medlemmene. Demokratireformen skulle inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Ved grunnlovsendringene i 2012 ble den norske statsreligionen avviklet, samtidig som det ble konstatert at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke».

LES OGSÅ: Kirkevalget

Før kirkevalget i 2015 ble valgene til bispedømmeråd og Kirkemøtet gjennomført ved at en nominasjonskomité i hvert enkelt bispedømme satte sammen ei valgliste ut fra innkomne forslag fra menighetsråd og forslag fra nominasjonskomiteens egne medlemmer. Selve valget ble gjennomført som en blanding av direkte og indirekte valg, der kirkemedlemmene fikk velge halvparten av medlemmene og menighetsrådene valgte den andre halvdelen. Dette ga både nominasjonskomiteen og menighetsrådene sterk innflytelse på de øverste organene i Den norske kirke, på bekostning av det enkelte kirkemedlem.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig å stemme i kirkevalget

Fra 2015 ble det lov å stille med lister, på lik demokratisk linje som partisystemet i styringen av kommuner, fylker og storting. Disse listene utarbeider egne program med lovnader om hvordan de ønsker at kirka skal utvikle seg. Personene som stiller opp på disse listene er forpliktet til programmet, og de må løse saker i tråd med programmet. Et slikt demokratisk system gjør utviklinga forutsigbar, og at en som vanlig medlem kan påvirke hvilke valg kirka tar, uansett om en er aktiv i menigheten eller ikke.

Det var flinke folk som hadde verv i kirkedemokratiet også før 2015, og menighetsrådene hadde betydelig makt fordi de utpekte en stor andel av de regionale og nasjonale folkevalgte. Vi kan til en viss grad sammenligne det med at kommunestyret bestemmer hvem som sitter i fylkestinget og i Stortinget. Sett i dette lyset var valgordningen udemokratisk og i strid med demokratireformen Stortinget vedtok i 2008.

LES OGSÅ: Er kirken mest interessant for medier og velgere når den krangler om homofile?

Kirka selv ønsker å være en åpen og inkluderende folkekirke for de mange. Da må vi ha et demokratisk system med representative folkevalgte valgt av mangfoldet av medlemmene i Den norske kirke. Et demokrati som ikke er representativt for medlemmene og det medlemmene ønsker, vil ikke være en bred folkekirke, men en forening for spesielt interesserte.

På årets Kirkemøte vil spørsmålet med lister i kirkedemokratiet igjen være i spill. Med lister, som Bønnelista og Åpen Folkekirke, får vi en bredere representasjon i kirkedemokratiet. Flere enn bare de som sitter i menighetsrådene, får makt til å bestemme. Hvis du ønsker å bli folkevalgt i kirka, kan du selv velge hvilken liste (program) du vil stille deg bak, bli nominert av de som organiserer denne lista, for så å be om tillit fra alle medlemmer i Den norske kirke i valget. Alternativet er slik det var før, at menighetsrådet nominerer folk de kjenner, og at disse ber om tillit i valget på bakgrunn av sitt navn og sitt eget rykte.

Hvis et vanlig medlem skal kunne stemme frem sine folkevalgte til verv i kirka, må det være forståelig hva kandidatene mener kirka skal være og hvordan utvikling de ønsker å jobbe for. Kommer du til valgurnene og finner en lapp med navn på folk du ikke kjenner, er det vanskelig å bestemme seg for hvem en skal stemme på og demokratiet taper. Et valgprogram gjør valget mer forståelig, selv om velgerne må sette seg inn i programmene i forkant av valgdagen. Det tror jeg folk er i stand til for å styrke kirkedemokratiet og for å få den brede folkekirka vi alle ønsker oss.

Åpen folkekirke har hatt demokratiutvikling innenfor Den norske kirke som en av våre hovedsatsinger helt siden organisasjonen ble etablert i 2014. Dette har vært markert gjennom behandlingen av alle de sakene som har omhandlet kirkelig demokrati og valgordninger etter dette. Grunnlaget for dette sterke engasjementet for kirkedemokratiet ligger i alle døpte medlemmers likeverdige rett til å påvirke utviklingen av Den norske kirke.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå