Ut med studentprestene, inn med hva? 

Spør du en studentprest hva slags samtaler de vanligvis har, får du neppe høre om Gud eller Jesus, skriver blant andre Emma Skjølberg i dette innlegget.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Studenttinget ved NTNU har vedtatt at studentprestene, og samtaletjenestene de tilbyr, bør flyttes ut av campus. De foreslår tjenesten erstattet av en «livssynsnøytral» samtalepartner. Vi takker studentene for at dette settes på agendaen. Statskirken ble avviklet i Norge i 2017, og det gir ikke lenger mening at Den norske kirke har monopol på eksistensielle samtaletilbud ved norske statlige institusjoner. Likevel bør prestene få fortsette sin samtalepraksis sammen med representanter fra andre religioner og livssyn. Dette dekker et helt reelt behov for samtaler om det å være menneske og hvordan vi lever livene våre. Slike samtaler rommer så mye mer enn det som plasseres under feltene fysisk og psykisk helse.

LES OGSÅ: Ikke ta fra oss studentprestene

Spør du en studentprest hva slags samtaler de vanligvis har, får du neppe høre om Gud eller Jesus. Samtalene kan dreie seg om stort eller smått, hva gjelder mening, sorg, identitet, ensomhet, vennskap eller kjærlighet. Enkelte vil da hevde at studentene like gjerne kunne få tilbud om psykolog. Det er vi ikke enige i! Nevnte temaer faller inn under livets eksistensielle dimensjon, og dette er et felt som skiller seg fra feltene fysisk/psykisk helse.

LES OGSÅ: «Vennespleisen» hjalp mot ensomheten

Nå er det riktignok flerfoldige psykoterapeuter som jobber med et eksistensielt fokus, og det er supert! Men her kan flere profesjoner arbeide side om side – og utfylle hverandre. Prester, humanistiske livsveiledere og andre kan være et verdifullt supplement til helsetjenesten ved i enda større grad å tilby åpne og utforskende dialoger om for eksempel verdier, valg eller mening i livet. Dette er et lavterskeltilbud som møter behovet for å snakke med noen, uten nødvendigvis å skulle oppsøke helsetjenesten og tenke at man trenger profesjonell behandling. Kanskje trenger man rett og slett bare å speiles en stund av et åpent lyttende medmenneske – å få prøve og feile seg litt fram i sitt eget språk?

LES KOMMENTAREN: 2020 har vært en bekmørk påkjenning. Men jeg ser lysglimtene nå

En sorg, for eksempel, skal bæres, utholdes, uttrykkes og rommes. For dypest sett er den et uttrykk for kjærlighet. Hvis vi prøver å kvitte oss med eller «behandle» sorgen, tenker vi for instrumentelt om hva det vil si å være menneske. Det kan godt hende det gjør oss effektive og nyttige, men prisen vi betaler er meningstap. Det samme kan vi si om tro, tvil, åndelig søken og eksistensiell ensomhet.

Hva er alternativet til å hive alle på dør? I engelskspråklige land brukes begrepet «Chaplaincy» om verdibaserte eksistensielle samtaler og åndelig støtte ved institusjonene. Vi har ingen god norsk oversettelse av ordet. En «chaplain» kan være buddhist, muslim, kristen eller humanist, og er trent som med-tenker i åpne og undrende dialoger av eksistensiell art. Det viktigste er ikke hvorvidt en «chaplain» tror på Gud, men snarere at de anser ethvert menneske som et uutgrunnelig vesen og et mål i seg selv.

LES LEDEREN: Nybygget er den mest gledelige nyheten i Trondheim på lang tid

Behovet for åpen og undrende dialog om livets store spørsmål er i aller høyeste grad til stede for studenter i en formativ og utfordrende livsfase. Er vi heldige, kan dialogen skape et pusterom i hverdagen der pressede unge voksne får tid til å lande i seg selv. Samtalene kan representere et frirom fra tanker om mennesket som forbedringsprosjekt, der vår verdi er målt i nytte og fungering.

Psykologer, rådgivere og helsearbeidere har alle viktige perspektiver å bidra med i møte med unge voksne. Men her kan vi også dra veksler på humanistiske fag som litteratur, teologi, filosofi og pedagogikk. Ingen er helt nøytrale i sitt møte med andre, og ingen kan ta monopol på meningen med livet. Ulike profesjoner og fag har hver sin stemme å bidra med i det som forhåpentligvis kan bli et tverrfaglig og pluralistisk samtaletilbud til studentenes beste. Ikke bare fysisk og psykisk – men også eksistensiell helse må settes på agendaen. Det haster i disse ensomhetstider!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå