Drømmen om et samfunn uten narkotika kan ikke være viktigere enn å redde liv

Varaordfører Mona Berger (Sv) snakker om rusavhengige i korona. Rusomsorgen foregår på gata i Trondheim på grunn av smitteverntiltak under korona. Sykepleierne i Helse- og overdoseteamet må møte brukerne på gata eller i døråpningen. Utenfor Vår frue kirke tenner de bål i bålpanner og serverer kaffe og vafler.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Arbeiderpartiet har landsmøte og slaget skal stå om rusreformen. På «Nytt på Nytt» ble en gjest fra Arbeiderpartiet en gang spurt om hvorvidt partiet var positive til vin i butikk. Gjesten svarte at dersom Arbeiderpartiet hadde villet ha vin i butikk, hadde vi hatt vin i butikk. For å si det sånn. Jeg lo godt av den, husker jeg.

Gjeldende ruspolitikk har ofte vært sånn som Arbeiderpartiet vil ha den; restriktiv når det gjelder alkohol - nulltoleranse for alt annet. Og blant vanlige folk er det vel stort sett alkohol det går i. De andre rusmidlene har vi liksom ikke forholdt oss til, de har gått under betegnelsen «kriminalitet». Det har vært en egen liga. Og politiet sin oppgave.

LES OGSÅ: FLERE DEBATTIINNLEGG OM RUSREFORMEN

Men så har det vært litt vanskelig å ignorere at dette landet med sine få innbyggere har hatt et så stort og synlig rusmiljø, med skyhøye overdosetall sammenlignet med andre land. Og ikke bare i hovedstaden. Store, åpenlyse rusmiljø finnes i mange byer i landet.

Det er få som bruker rusmidler blant ungdommene i Norge sammenlignet med mange andre land. Men av de få som bruker det skal en relativt stor andel dø av det noen år frem i tid. Hvorfor i all verden er det sånn? Hvorfor er det farligere å eksperimentere med rusmidler her enn i Portugal?

Antallet overdosedødsfall i Portugal er noe lavere enn gjennomsnittet i Europa, og langt lavere enn i Norge, selv om det altså er en høyere andel av befolkningen som bruker rusmidler der. Hvor mange som bruker rusmidler i en normalbefolkning kan si noe om tilgjengeligheten. Og vi er jo vant til å tenke at forbruket øker med tilgjengeligheten, og at det derfor er et mål å ha lavest mulig tilgjengelighet. Men kanskje er dette feil fokus? I stedet for å fokusere på hvor mange som prøver et rusmiddel, bør vi rette fokuset mot de som utvikler et problembruk, og årsakene til at det skjer. At man blir møtt med straff i stedet for hjelp kan bidra til at bruken blir problematisk.

LES OGSÅ: Rusreformen vil ikke hjelpe de man ønsker å hjelpe

Kjære Arbeiderpartiet: Det er lov å ønske seg et samfunn fritt for narkotika. Men etter mange år med feilslått ruspolitikk er det på tide å tenke nytt. Dersom færre dør av overdoser, kan vi kanskje leve med at noen flere prøver et rusmiddel én gang? Drømmen om et samfunn uten narkotika kan ikke være viktigere enn å redde liv.

Det er ikke nødvendigvis noen klar sammenheng mellom hvor mange som eksperimenterer med rusmidler og hvor mange som skal måtte leve og dø i rusmiljøet. Faren for alvorlig skade og dødsfall ved første gangs bruk er svært liten. Den kan bli ikke-eksisterende ved at man snakker sant om rusmidler i skole og i media. Konsekvensen av en avkriminalisering kan bli en generasjon ungdommer som spør om det de lurer på uten frykt for straff eller sanksjoner, og som siden tar bedre og tryggere valg i sine egne liv. Akkurat som god og sann informasjon om seksuell helse fører til færre tenåringsgraviditeter, ikke flere.

LES OGSÅ: Stortinget må ikke torpedere regjeringens rusreform

Den foreslåtte rusreformen innebærer en avkriminalisering av bruk og besittelse. Det vil si at dersom du eksperimenterer med narkotika og slipper helskinnet unna, har du sluppet helskinnet unna. Du kan gå videre i livet uten riper i lakken og prikker på rullebladet. Dette er nok litt provoserende for noen av oss.

Men det må vi tåle. For reformen innebærer også at de som i dag betaler den høyeste prisen for sin rusmiddelavhengighet ikke lenger skal være kriminelle. Det gir håp om at de kanskje ikke trenger å behandles som kriminelle heller. Og kanskje en dag, hvem vet? - blir de ikke oppfattet som kriminelle en gang.

Tenk deg det, da, Arbeiderpartiet; Et samfunn der stakkarene nederst på rangstigen, i rennesteinen, løftes opp og innlemmes som fullverdige medlemmer av samfunnet, medmennesker på linje med deg og meg. Med de samme rettigheter, og samme krav på å bli møtt med respekt og verdighet. Tenk deg det, da!

Nesten som et eventyr.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå