En gangbru til begjær …

Parken med gangveger og møteplasser kan i seg selv øke samarbeidslyst, kreativitet, innovasjon og kunnskap for en bedre verden, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Aagot Opheim

Saken oppdateres.

Kanskje er det bare lek med ord, og i debattinnlegg i Adressa 9.4. 2021 bobler det over for to NTNU-professorer. Frem imot bygningsrådets behandling 20. april – saken om alternativer til utbygging i Vestskråningen og Grensen, virker det som NTNU og campusprosjektet igjen mobiliserer med sterke ord. Men har ordene rot i virkeligheten?

LES OGSÅ: NTNU skal ikke være en arrogant nabo

Vi opplever at Høyskoleparken og byrommene i et framtidig innovasjonsdistrikt Elgeseter angripes. Godt gjemt bak fine titler og retoriske formuleringer sier innlegget at dersom NTNU ikke får bygge en gedigen brukonstruksjon, som skyggelegger halve Vestskråningen i Høyskoleparken, så blir det mindre innovativ utvikling i Norge. Trondheim taper arbeidsplasser, og til og med det grønne skiftet blir skadelidende uten denne brua! Dette vil skje fordi studenter og forskere på materialteknologi og fornybar energi ikke får gå tørrskodd mellom sine bygg og det nye innovasjonssenteret!

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det hjelper å protestere. NTNU beveger seg i riktig retning

I ordleker er virkeligheten ofte underordna. Virkeligheten i denne saken er at studenter og forskere ved NTH/NTNU i over 100 år har vist at de finner hverandre, skaper innovasjon og lager teknologiske nyvinninger selv om de må gå gjennom Høyskoleparken for å møtes fysisk. Og at de på sine vandringer imellom skaper byliv i gatene og har uformelle møter der nye ideer deles.

LES OGSÅ: Dette er campusplanene

Så hvor er dokumentasjonen på at en gangbruforbindelse er svaret på bedre tverrfaglig samhandling og rask anvendelse av ny teknologi? Vi finner den ikke. Derimot finner vi dokumentasjon på at brobygging mellom mennesker, kultur, kompetanse, markeder og kilder til finansiering, kan gi vellykket innovasjon og rask kommersialisering av ideer. Dette er noe ganske annet enn fysiske kostnadsdrivende bruer som skaper innelukkede miljøer.

I «Kvalitetssikringsrapport for NTNU Campussamling» (2019) står det på side 58 at «det ikke er noen direkte sammenheng mellom bygningsmessige tiltak og kvalitet i forskning, og utdanning. Kvalitet utvikles innen sosiale strukturer, hvor også organisering, finansiering og mellom-menneskelige relasjoner spiller inn». Og i Oslos strategi for kunnskapshovedstaden (2018) vises det til forskning fra The Brookings Institutions. Den nevner parker, åpne arenaer for spontane møter og lokale tjenestetilbud som viktige funksjoner i et innovasjonsdistrikt.

Forskning på mennesket viser at en porsjon frisk luft, fire minutt fysisk aktivitet for hjertepumpa og ikke minst grønne omgivelser kan øke hjernens kreative arbeidsevne. Merverdien for NTNU, Trondheim by og innovasjonsdistrikt Elgeseter ligger i å utvikle Høyskoleparken som et grønt byrom, et campus med trær og sollys. Parken med gangveger og møteplasser kan i seg selv øke samarbeidslyst, kreativitet, innovasjon og kunnskap for en bedre verden.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

NTNU ønsker gjennom samling av nesten hele campus på Gløshaugen å øke innovasjonsaktiviteten på universitetet, samt å åpne opp campus Gløshaugen for byens befolkning. 

NTNU ønsker gjennom samling av nesten hele campus på Gløshaugen å øke innovasjonsaktiviteten på universitetet, samt å åpne opp campus Gløshaugen for byens befolkning. 

På forsiden nå