Omsorgssvikt fra uvitende kommunepolitikere?

Lederen i Fosterhjemsforeningen er bekymret dersom prioritering i kommuneøkonomien skal gå utover barn som trenger omsorg.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Er våre kommunale folkevalgte klar over hvilket stort ansvar de får for utsatte barn og unge med barnevernsreformen? Om ikke politikerne tar dette ansvaret innover seg, risikerer de å gjøre seg skyldig i offentlig omsorgssvikt. Barnevernsreformen gir kommunene et stort økonomisk ansvar for finansiering av forsvarlige barnevernstiltak fra 1.1. 2022. Så politikere, våkn opp – vi trenger at dere er deres ansvar bevisst!

LES OGSÅ: Skriker etter fosterhjem

Barnevernsansatte står ofte i spagaten mellom det de faglig sett burde gjøre og vil gjøre, og det de kan gjøre innenfor de vedtatte rammene av budsjetter i kommunen. Dette går til syvende og sist utover de mest sårbare barna våre. Vi som har blitt godkjente som fosterhjem og valgte å ta dette viktige samfunnsoppdraget, vi merker dessverre altfor ofte at de tiltak som barn i fosterhjem så sårt trenger, ikke blir gitt med bakgrunn i kommunens økonomi.

«Nær ett av 100 barn i Norge bor i fosterhjem. Én prosent av alle barn i Norge i alderen 0–17 år bor i fosterhjem. Av alle barn med barnevernstiltak i løpet av året, bor ett av fire barn i fosterhjem. De fleste er kommunale fosterhjem.», ifølge Bufdir. Et barn plassert i et vanlig kommunalt fosterhjem, trenger ofte tilgang til ett sett av virkemidler og tiltak for å ha et fosterhjem og fosterforeldre, som i lengden kan mestre fosterhjemsoppdraget.

LES OGSÅ: Ble en familie på ni da trillingene flyttet inn: - Vi ble en liten klan

Våre 3400 medlemmer i Norsk Fosterhjemsforening melder om at dette er viktige tiltak: Faste kontaktpersoner i barnevernet som har tilstrekkelig tid til god oppfølging. Med hjelp til samhandling og koordinering mellom skole/barnehage, helse og barnevernet, spesialisert veiledning og kompetanseløft i forhold til barnets og familiens situasjon. Det er avlastning, helt eller delvis frikjøp av fosterforelderen fra ordinært arbeid når barnet har behov for det, og forutsigbar avtale med kommunen slik at familien ikke blir pensjonstapere eller på annen måte taper økonomisk på å ta et samfunnsansvar som et fosterhjemsoppdrag er. Behovene til hva barn og unge trenger under oppveksten varierer, og det krever skreddersydde løsninger fra kommunen for å lykkes med sine fosterhjemsplasseringer.

LES OGSÅ: 1500 bekymringsmeldinger til barnevernet i høst: – Vi er redd for at det vil øke

I dag er det mange barn som flytter fra fosterhjem til fosterhjem, grunnet at fosterhjemmet ikke får den oppfølging som trengs. Fosterhjem opplever hyppig skifte av kontaktperson grunnet høy turnover i et ofte presset barnevern. «Barnets beste» er ikke kun er en formulering i lovtekstene, men det er en samfunnsverdi – en verdi vi som kommune må være villige til å prioritere og investere i. Hva koster et ungt liv som dropper ut av videregående, og hva er verdien av et ungt liv som fullfører?

Hva koster det vårt samfunn dersom folkevalgtes prioriteringer i kommuneøkonomien skaper offentlig omsorgssvikt? Og hvilke verdier er det vi kaster bort? Vi i Norsk Fosterhjemsforening Trøndelag sør ønsker å bidra til at alle våre kommuner lykkes med sine fosterhjemsplasseringer, til barnas beste.

Vi hjelper gjerne deg som folkevalgt med kunnskap om fosterhjemmenes indre liv og behov – vi har brukerkompetansen som du trenger. Ta kontakt med oss og si ja takk til vår møteforespørsel, bli en folkevalgt som setter barnevern og fosterhjemsområdet på den politiske agendaen i din kommune!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå