Gratis barnehage er målet

Vi må ta innover oss at hele oppveksten preger og former barn, og at fylkeskommunen må se hele utdanningsløpet under ett, skriver Rødts førstekandidat.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Når heltidspolitikere med høy lønn skal diskutere Forskjells-Norge, havner ofte flertallet på feil side. Tirsdag 13. april behandla fylkesutvalget fylkeskommunens høringssvar på «NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle». Dessverre valgte flertallet å ikke støtte forslaget om gratis barnehage for alle fire- og femåringer.

LES OGSÅ: Alle skal med – også i SFO

Forskjellene i Norge øker, og ifølge følge tall fra Statistisk sentralbyrå har andelen lavinntektsfamilier økt fra fire til ti prosent de siste 20 årene. Det er stadig flere barn som vokser opp i det som kalles barnefattigdom. Dette betyr å leve i familier hvor man ikke kan delta i det sosiale livet på lik linje med jevnaldrende, hvor vedtaket fra foreldremøtet om at alle gir hundre kroner i bursdagsgave kan velte hele matbudsjettet for en uke. Noen familier har knapphet på mat og dropper kveldsmat for å kunne ha matpakke dagen etter. Barn som vokser opp i barnefattigdom, lærer tidlig å bekymre seg for familiens økonomi, og kjenner ofte på utenforskap.

LES OGSÅ: Slutt å snakke ned lykkelandet

Forskjells-Norge finner vi over hele landet, men det er større konsentrasjon av fattige i byene våre. Problemene er mangfoldige og ofte sammensatte. De handler blant annet om liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, lav inntekt, liten utdanning, dårlige norskkunnskaper, trangboddhet og dårlig helse. Velferdsstaten som tradisjonelt skulle demme opp for og motvirke forskjellene i samfunnet, er bygget ned. I takt med nedbygginga vokser de sosiale forskjellene. Flere faller utenfor det som regnes som det ordinære samfunnslivet.

Med et uregulert boligmarked med høye boligpriser, høye studielån og en negativ lønnsutvikling vil også ofte familier som vi ikke umiddelbart vurderer som fattige, ha utfordringer med å få økonomien til gå rundt. Det er ikke tilfeldig at ved søknad om boliglån og refinansiering så er noe av det man må oppgi antall barn og alder på disse. Det koster å ha barn. Mange ligger våkne om nettene, bekymrer seg for strømpriser og regner på hvordan få økonomien til å gå rundt.

Gratis barnehage for alle barn vil kunne sikre en universell rettighet som kommer barn til gode, helt uavhengig av familiens inntekt. Ved å investere i barns utvikling vil man lette det økonomiske presset på barnefamilier, sikre at alle barn og deres familier har det samme utgangspunktet og unngå A- og B-lag, hvor den enkelte forsørger må søke om reduksjon i pris på barnehageplassen når økonomien ikke strekker til.

Barnehagen vil på sitt beste kunne fungere utjevnende til en viss grad. I barnehager får barnegruppa samme mat servert og er ikke avhengig av familieøkonomi. Mange barnehageansatte forteller at innføring av matpakker til alle måltider som smitteverntiltak under pandemien, har ført til en tydeliggjøring av samfunnsforskjellene. Noen har alltid billigste kneippbrødet, mens andre har en liten tapasbuffé i boksen.

Forslaget i NOU 2020:16 «Levekår i byer – gode lokalsamfunn for alle» om gratis barnehageplass for fire- og femåringer er et skritt i riktig retning. Ved å sikre fri barnehageplass for alle de to siste åra i barnehagen vil flere barn være forberedt på å begynne skolegang. To år i barnehagen vil ha betydning for barns språkutvikling, mulighet til å øve på sosiale ferdigheter, bygge egen kompetanse, og ikke minst danne relasjoner, få venner. Derfor er det skuffende at Trøndelag fylkeskommune ikke støtter dette forslaget i sitt høringssvar.

LES OGSÅ: Alle skal med - også i SFO

Vi må ta innover oss at hele oppveksten preger og former barn, og at fylkeskommunen må se hele utdanningsløpet under ett. Barnehagetiden har en selvstendig og viktig verdi, men legger også grunnlaget for videre skolegang. Tidligere erfaringer og grunnskole virker inn på hvordan skolegangen i videregående skole blir, både for den enkelte elev og for samfunnet. Trøndelag fylkeskommune hadde muligheten til å være en viktig stemme for barna og markere seg i kampen mot økende barnefattigdom, men flertallet i fylkesutvalget ville det dessverre ikke sånn.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå